En komplisert kjærlighetshistorie.

Del 1 Ettermiddagen

Det er en kald og sterk vind som treffer meg i ansiktet i det trikken kjører forbi. Gåsehuden strekker seg langt oppover armene mine og innover kroppen. Solen titter så vidt i gjennom skyene på himmelen i det jeg titter litt opp. Når jeg titter raskt ned ser jeg den mørke og harde asfalten som glitrer litt. Jeg løfter blikket raskt igjen og begynner å gå i det lyden av «grønnmann» begynner å ule ved fortauet. En følelse av litt stress faller over meg i det jeg går over fortauet. Føttene mine går litt fortere enn de pleier. Jeg tenker for meg selv at jeg må ha sett helt fjern ut og noen trodde helt sikkert jeg skvatt, men det var egentlig ikke så mange mennesker rundt på dette tidspunktet. Klokken var ikke mer 12:03 så de fleste er nok opptatt med sitt for det er tross alt bare onsdag. Da jeg har passert et par kvartaler tar jeg til venstre og går oppover gaten. Etter ca 8 minutters gange er jeg fremme foran inngangsdøren til blokka. Jeg tar nøkkelen opp fra den brune vesken min og låser opp. Denne gangen tar jeg trappene og når jeg er i 3. etasje stopper jeg. Jeg passerer så en liten sving og tar tak i dørhåndtaket. I det jeg lukker døra tar jeg av meg alt yttertøy, og henger den brune vesken på knaggen i gangen. 

Da jeg går inn i stua slenger jeg meg raskt ned på sofaen og skrur på tv-en. Etter kort tid sovner jeg.

Timene går og mørke faller over den trafikkerte byen og det blir gradvis kaldere. Et par kvartaler ned hadde det åpnet et splitter nytt utested. Folk strømmet på selv om det var onsdag og midt i uka. Det står en gutt med blondt og kort hår i køen. Han hadde nylig shavet håret og var klar for byen med gutta. Han er veldig spontan av seg og takket ja, med en gang. Han viser også store tegn til at han er rastløs i køen, for han steller seg på tærne og roper til vakten «Hey! Hey! Hvor mye lenger tid må vi vente 'a?» og ser spørrende på vakten. Vakten svarer «Toppen 5 minutter!» med en mørk og tydelig uttale. Gutten smiler og svarer «Takk skal du ha!». Han snur seg så rundt mot «gutta» og sier «5 minutter!». Alle nikker og snur seg med nesa mot vakten. Den ene gutten slenger seg så med armen rundt nakken hans. Han skvetter litt først, men skjønte fort det var kjent. Gutten hvisker han inn i øre «Lov meg, du ikke tar alle damene i kveld....». Begge bryter ut i latter. Han svarer tilbake «Neida, Oskar! I verstefall fikser jeg dame til deg...» med en litt seriøs og lattermild tone. Gutten slipper taket rundt han og de får så lov til å gå inn på utestedet.

-------------------------------------------------------------

Jeg våkner brått av en dør som slenger igjen i gangen og jeg setter meg raskt opp i sofaen. Noen sier så «Sel(Selma), er du her?» og jeg hører med en gang det er lillesøsteren min Kaya. Hun går ut i stua med 2 store bæreposer fra en matkjede. Jeg slenger ut «Jeg er her!» og hun svarer «Åja, der er du!» og går bort til kjøkkenet og setter posene ned. Hun snur seg så mot meg og spør «Hva har du gjort i dag?» og ser spørrende på meg. Jeg svarer ærlig «Vel...jeg sluttet tidlig på jobben i dag og sett på tv...».

Hun smiler til meg og sier «Det var godt å høre». Jeg skulle til å spørre om hva hun hadde gjort, men i det jeg skulle spørre begynte hun og pakke ut av posene. Så jeg reiste meg raskt opp og gikk bort for å hjelpe. Hun ser jeg kommer og spør så «Gidder du å sette inn i kjøleskapet? Så kan jeg ta resten?». I det hun bøyer seg igjen mot den ene posen svarer jeg «ja, det går».

Jeg setter varene inn som skal i kjøleskapet og lukker kjøleskapsdøra. Alle varer var satt inn og jeg ser Kaya tar frem en kjele og en stekepanne opp fra skapet til høyre for komfyren. Jeg spør så «Hva skal du lage?» Og hun svarer «Kjøttboller med pasta, vil du ha eller?» Og jeg svarer «ja».

Hun går så mot kjøleskapet og tar ut igjen noen matvarer og fortsetter matlagingen. I mens hadde jeg satt med i sofaen og funnet frem mobilen. Jeg så igjennom Facebook, Snapchat, Instagram og Messenger. Jeg kom ikke over noe særlig spesielt, men da jeg går inn på mailen føler jeg litt stress bygger seg opp i kroppen fordi øverst står at jeg har fått en mail fra sjefen. I mailen stod det:

Hei Selma! En av redaktørene i Serie og film avdelingen her i NOR ønsker at du overtar en stilling som nylig trenger en erstatter pga mammaperm.

Mvh Anita

Jeg føler på en måte det høres spennende ut, men også fryktelig skummelt. Angsten i kroppen min bygger seg opp og jeg føler på en måte jeg må svare og takke pent nei fordi jeg har nok å gjøre, men samtidig vil jeg jo. Jeg merker Kaya ser på meg og i det jeg snur meg sier hun «Hva er det?» og ser litt bekymret ut. Jeg titter ned i igjen på mobilen, trekker pusten i et stort åndedrag og leser mailen høyt. Når jeg var ferdig med å lese den sier hun «Herregud! Det høres jo kjempe spennende ut!!» og smiler stort. Jeg ser på henne og svarer «Jo, men føler det vil bli tøft ... hva om jeg ikke får til det de krever av meg?». Jeg fester blikket i taket i et par sekunder og slenger kroppen bakover i sofaen. Kaya sier så «Det ordner seg. Det viktigste er at du forsøker ...». Jeg trekker pusten dypt igjen og angsten knyter seg godt i kroppen. 

Tankene mine passerer i fullfart i hodet og hjerte mitt slår så fort. Kommer jeg til å klare å komme meg på jobb i morgen i det hele tatt tenkte jeg for meg selv. Jeg kommer jo bare til å sitte å grue meg frem til et eventuelt møte og jeg kommer ikke til å klare å sminke meg i morgen tidlig fordi hver gang da så er det ikke vits likevel. Fordi da gråter jeg den bare bort uansett og i utgangspunktet da er det jo ikke sånn egentlig vits å sminke meg, men samtidig....å sminke meg får meg til å føle meg litt ekstra fin og våken. 

Agh, hva skal jeg gjøre? Jeg hører så Kaya skru av kjøkkenvifta og hun sier så «Nå er det mat!». Jeg reiser meg så opp av sofaen og går rett mot skapet der tallerkener ligger. Jeg kjenner en sterk følelse av at jeg ikke vil få i meg noe mat nå og det bare til å vil komme opp igjen. Matlysten var nesten borte! Så når jeg hadde fått tak i en tallerken snur jeg meg rundt og går mot komfyren. Jeg tar til meg litt spagetti og 3 kjøttboller. Jeg kjenner på kroppen at jeg ikke vil ha, men vet at jeg må fordi om ikke vil jeg ikke få til å sove i natt. 

Kaya hadde alt satt seg ned i sofaen med tallerkenen sin med mat på og åpnet Netflix på tven. Jeg snur meg og setter meg ved siden av henne. Kaya setter på vår favorittserie og jeg begynner å spise. Etter ca en time hadde klokken allerede rukket å bli 23.30. Kaya skrur så av tven, og tar begge tallerkene og glassene som stod på stuebordet. Hun tar det med seg og setter det inn i oppvaskmaskinen. Vi sier ingenting til hverandre, men tror nok det har med at begge begynte å bli veldig trøtte. Jeg spør så «Kaya! Vil du jeg skal hjelpe deg?». Og hun svarer «Nei, det går bra! Gå og legg deg du». Jeg strekker kroppen litt og reiser meg opp. Så går jeg mot badet for å pusse tennene mine, men i det jeg jeg begynner å pusse merker jeg at angsten bygger seg opp igjen. Jeg minner meg så på at jeg fikk faktisk til å glemme det litt i mens vi så på serie. Det var egentlig deilig....men hvordan natta blir er nok andre boller...Når jeg er ferdig med å pusse går jeg raskt på do, vasker hendene og går ut av badet.

Jeg går nedover gangen og inn på soverommet mitt. Pysjen min lå på benken ved vinduet så jeg trekker for vinduet og tar på meg pysjen. Jeg drar ut strikken av håret og setter telefonen i laderen ved nattbordet. Før jeg legger telefonen fra meg dobbeltsjekker jeg alarmen på telefonen står på. 

Etter jeg hadde sjekket alarmen legger jeg den fra meg og trekker dyna godt over kroppen og legger hodet på puta. Jeg puster dypt et par ganger og overraskende nok sovnet jeg. Klokka blir så 06.30 og jeg bråvåkner av den slumrende lyden av telefonen min.