Jeg tenker alt for mye. Grubler på ting som ikke en som meg burde eller skal tenke på. Jeg lager problemer, fæle tanker. Hvorfor er det ordet jeg som oftes ender opp på. Hvorfor er jeg meg? Hvorfor. Et ord på syv bokstaver som er vanskelig å besvare. Jeg klarer ikke legge meg til å sove heller, fordi da bare grubler jeg mer. Jeg gråter ofte. Gråter av tristhet, glede, alt. Alt og ingenting. "Middag!" Roper mamma nedenfra. "Kommer!" Skriker jeg tilbake. Typisk at når jeg endelig får satt ord på følelsene mine så kommer noen å forstyrrer. Jeg begynner å tro at den store hemmeligheten jeg bærer på bare ikke vil ut. Den vil være inni meg og spise meg opp innvendig. "Kommer du?" Spør mamma som allerede sto i døren inn til rommet mitt. "Jepp, kommer nå" mumlet jeg mens jeg lukker dagboken min og gjemmer den under dyna. "Ingen må finne denne dagboken. Ikke etter det som snart skal ut. Og det skal det. Jeg har lenge tenkt på å få ut hemmeligheten. Jeg har skrevet side opp og side ned, men har ikke avsluttet noe. Jeg er lei av å gi meg fordi jeg ikke klarer mer, ikke orker. Alt skal frem. Jeg skal presse meg til jeg ikke klarer mer. Jeg skal være sterk. For deg. Denne dagboken skal bli annerledes. Akkurat som meg." Tenkte jeg i det jeg ble med mamma ned.
YOU ARE READING
Dagboken
Teen FictionBoken eller historien handler om ei jente som heter Sofie. Sofie er 13 og dette er hennes liv. "Ingen må finne denne dagboken. Ikke etter det som snart skal ut. Og det skal det. Jeg har lenge tenkt på å få ut hemmeligheten. Jeg har skrevet side opp...
