Fake or Real?

Del 4 - Er du en ekte venn?

Det øyeblikket jeg angret på sikkelig. Jeg er dø.

Han så stygt på meg. Jeg himla med øyene. "INGEN SNAKKE MED MEG SÅNT OG INGEN HIMLE MED ØYENE TIL MEG. FORSTÅTT?" ropte han i trynet mitt. "Jada pappa" mumlete jeg. Han slo meg rett i trynet sånn at jeg falt ned og stønnete av smertet. Jeg få før blåmerker enn Isac, urettferdig. Han der Daniel Owen har aldri slått meg før, vi har hatt klangringer men dette? Nei. Han er dritt sterk og kjekk. Nei nei Gabrielle ikke tenk sånn! Han er farlig! Han sperket meg litt der og her. Jeg stønnete. Og alle så på oss. Hater dette! Nå har jeg lyst å dø! Øyene mine ble slappe. Er det slutt på Gabrielle eller?

"SLUTT!" ropte noen. Jeg så mot personen. ISAC?! "Er han kjæresten din?" spurte Daniel kald stemmen og med triste øyene "Nei, hva faen tror du?" det var bra tidspunkt slo ham rett der, du vet. Han stønnete av smertet og falt ned. "Flaks for deg søta" sa han og smilte lurt. Jeg bare ignorerte det og gikk vekk fra ham.

Noen tok tak i håndleddet mitt. "Får jeg en takk eller en klem?" spurte Isac. "Hva faen? Nei?" "Det var meg som hjelpte deg, hvis jeg haddet ikke ropt så haddet du vært dø" sa han og smilte som en idiot. "Hah. Ja særlig liksom" sa jeg ironisk og gikk til Noora og de andre. "Er du egentlig en ekte venn?" spurte jeg plutselig. Angre på det sikkelig. Jeg holdt hendene foran munnen. Hun så på meg med store øyene. "Hva tror du?" spurte hun frekt. "FOR FAEN! DU HAR ALDRI VÆRT EN EKTE VENN SOM VAR EMMA" ropte jeg i trynet hennes "Hah ja særlig! Hvorfor sluttet Emma å snakke med deg etter din foreldrene døde?" spurte hun og en glis var på munnen. Jeg var helt dom, hva skal jeg svare liksom. "Ser du! Gutter jeg stikker!" sa hun og gikk. "Gabrielle" prøvde Danu og Vilu trøstet(?) meg bak ryggen "IKKE SNAKK TIL MEG!" ropte jeg og spreng inn i doen. Jeg gråt og gråt. Jeg klarte ikke holde tårene inne. "Går det bra?" spurte en stemme.

___
Det var siste del for idag