God aften.
Mitt navn er Mari, jeg er 9 år.
Jeg bor i England og selger vaskekluter.
Mari skulle en dag ut å selge vaskekluter, nå sa Mari sin far at hvis hun ikke selger mange kluter så får hun ikke lov til å komme hjem.
Mari gikk ut med selvtilliten lav.
Hun hadde en tynn jakke, ullgenser, strømpebukse, sko som nesten var slitt opp og hansker som hadde hull overalt.
Det var desember, og det var den 23, klokken var 18.00.
Først gikk Mari rundt i byen og tittet inn i mange hus og så på det de spiste.
Kalkun, kylling, poteter, ris og salat.
Hun kunne smake alt sammen på tungen hennes.
Hun tenkte hvor heldige de var som å har så stort og fint hus, og ha rå til så fine klær.
Så gikk hun foran biblioteket der det gikk flest mennesker, og begynte å selge vaskekluter.
Ingen ville kjøpe.
Minutter ble til timer, hun hadde stått der 5 timer.
Hun sovnet.
Hun drømte om mye, hun drømte om at hun og familien hennes bodde i et stort og fint hus, at hun spiste kalkun, kylling, poteter, ris og salat og at de ikke levde i fattigdom
Hun sa i søvne "Hvis jeg hadde alt, hvis jeg hadde alt ville..."
Plutselig våknet hun.
Ingen sto i gaten.
Hun hadde på seg en hvit kjole, Mari skjønte ingenting.
Hun gikk litt rundt får å se om det var noen her, men nei.
Ingen var der, ingen..
Så, så hun et lys, hun gikk nærmere og nærmere lyset.
Plutselig ser hun at det er et stearinlys som brenner på et bord med kalkun, kylling, poteter, ris og salat.
Hun ser tre stoler, på den ene stolen sitter mor, på den andre stolen sitter far.
Og på den tredje stolen satt ingen.
Mari satt seg på den tredje stolen.
Hun tok opp bestikkene og spiste.
Det var akkurat sånn som hun hadde forestilt seg at det skulle smake og føles.
Da hun ble mett, takket hun for maten og gikk.
Hun så et annet lys som skinte langt borten ifra.
Hun gikk, og gikk, og gikk, til hun kom til et stearinlys som brende på et bord i et stort og vakkert hus.
Hun så en spiralltrapp og gikk opp.
Der så hun et rom med en veranda og tenkte dette må være verdens fineste hus.
Så gikk hun videre til en garderobe, der så hun mange fine klær.
Hun så én kjole som hun ville gitt alt for.
Hun gikk bort til den og tok den av knaggen.
Hun tok den på og så seg selv i speilet.
Hun så det lå en tiara ved siden av henne.
Hun tok den på og så på seg selv i speilet og sa "hvis jeg hadde alt, hvis jeg hadde alt"
Så så hun et lys langt borte ifra. Hun gikk, og gikk, og gikk.
Hun kom til lyset hun så ikke helt hva det var.
Det var så stort og skinnene.
Hun sa "Jeg ser lyset, jeg ser lyset"
Plutselig så hun seg selv sitte ved biblioteket og sove.
Hun fløy i løse lufta og så på Big Ben.
Klokken var 23.59.
Hun så den største stjernen på himmelen og fløy opp og forsvant.
Mari lever nå i et stort, fint hus.
Hun spiser kalkun, kylling, poteter, ris og salat med familien sin.
Hun har på seg den fine kjolen og en tiara og sa til seg selv "Hvis jeg hadde alt, hvis jeg hadde alt ville jeg ha vært lykkelig"
YOU ARE READING
Hvis jeg hadde alt
PoetryMari er en fattig jente på 1800-tallet som bor i England. Hun er 9 år og bor med sin mor og far i et råttent hus. Mari går ikke på skole, hun må hjelpe familien sin med å skaffe penger, så hun selger vaskekluter som hennes mor strikker.