Fake or Real?

Del 11 - Hva søren gjør du her?

Jeg la fort på. Søren, jeg kan ikke være forelska i Isac. Mkm.

Jeg har vært før forelska men bare en gang. Det var på leirskole i 6 klasse men nå går jeg i 10 klasse. Jeg huske ikke helt hvordan han såg ut, kanskje hvis jeg ser et bilde av ham. Jeg huske det at kalle navnet hans var Ikke men huske ikke hans ekte navn. Vi var på leirskole beste venner. I know det kan høres rart ut fordi leirskole var bare en uke.

Flashback:

Det var siste dagen på leirskole. Jeg og Ikke satt på stranda.
"Du er hesten min for alltid, husk det" sa Ikke mens han klemte hånda mi og så rett i øyene mine. Ja han kalte meg Hest. (fordi det er/var min andre kalle navn, men ingen kalle meg hest nå lenger) "Ååh Ikke jeg er så glad i deg" sa jeg mens tårene rant ned til kinnet mitt. Han tørkte vekk tårene mine. "Ikke, kommer du heller?" ropte noen. "Ja" ropte han tilbake "Jeg må gå nå, desverre. Glad i deg!" sa han og klemte en god bamseklem. Han elsker bare bamseklemmer. Og kysset meg på kinnet, på høyre siden.

Flasback over

Tårene rant ned. Savne han syyykt mye. Desverre jeg brukte ikke sosial mediar, på denne tiden. Og jeg angre på det at jeg aldri fortalte ham hvor mye jeg elskte ham. Jeg rørde det høyre kinnet hvor han kyssete 4 år siden. "Gabrielle går det bra?" spurte noen, sikkert Robin "Jada" mumlete jeg og tørkte vekk tårene og så på ham. "Haha du har mascar overalt på fjeset" lo Robin. Jeg viste ikke-le blikket "Unnskyld" mumlete han veldig lavt. Jeg bare gikk mot ham og klemte han veldig hardt.

Vi stå sikkert der 5 minutt mens jeg kom på noe. "Har du vaskt deg med såpa 100 ganger?" spurte jeg mens jeg haddet lurt blikk "Nej, bare engang" sa han. "Du trenge vaske deg med såpa 99 ganger" sa jeg og dyttet han ut fra rommet mitt. Jeg bare satt på senga og så tomt mot vegg.

Noen bankte på døra mi. Jeg bryddet egentlig ikke "Kan jeg komme inn?" spurte ei jenta stemme. Er hun ennå her? Hun kom bare inn. Har jeg sakt ja? Vent? Hun ligne på någen. "Har vi møtt før?" pep det ut fra meg. Hun lo en lite latter. Æsj, så falsk. "Nei tror ikke det, kjære deg" "Hah drit i" mumlete jeg "Men du kjenner sikkert lillesøstra mi?" spurte hun. Lillesøster? Hva søren? "Nei? Tror ikke det" jeg så spørrende på henne. "Jo det gjør du, hun heter Emma" sa hun og kom å sett ved siden av meg? "Ehm. Jeg og hun er-" før jeg kom ikke videre da broren min kom inn "Ferdig! Jeg har vaskt meg med såpa 99 ganger. Forn-" stopte ham "Åh Sarah hva gjør du her?" spurte han. Vent Sarah? Hun som var sammen med Daniel? Nå skjønner jeg ingenting(egentlig jeg skjønner ingenting heller i virkeligheten, hva jeg skrive her :D) "Robin kan jeg og hun snakke alena, litt?" "Jada" svarte han og gikk ut.

"Du er 17? Du slå opp med Daniel Owen og du har lillesøster som heter Emma. Hva søren gjør du her?" sa/spurte jeg sint. "Slapp av. Ja og ja og ja. Jeg er sammen med broren din, ser du det ikke?" spurte hun og smilte falsk "Men Daniel savne deg sykt mye. Han elsker deg" "Hvordan vet du det? Vent du er det jenta som var på det bilde?" spurte hun og viste bildet "Jeg vet det fordi han ba hjelp om å få deg tilbake, blondi" ja hun har blondt hår "Forsent" sa hun bitchi "Fyfaen du er helt falsk som Emma, hvordan dere kan bli sammen med gutter? Jo eg vet! Fordi dere er horer" ropte jeg i trynet hennes "GABRIELLE" hørte jeg en sint stemme sa bak meg og da begynte Sarah falsk å grine. "Gabrielle se hva du har gjort" sa Robin stressa og klemte Sarah. Jeg bare sprang vekk fra rommet og fra huset. Jeg vil aldri mer tilbake dit. Jeg spreng mot skogen og inn i skogen. Jeg leite etter trehytta(?) mi. Fant det. Jeg har lagt det selv alena.

Jeg gikk opp i trehytta og inn i trehytta lå en liten menneske, ikke så lite da.

___
Ikke mobb!! xD ik jeg er veldig dårlig