Bakugo pov
" hva mener du med å forklare? "
Bakugo ble iritert over at han ikke forstod.
" hvem faen sikkter en hagle mot deg og får halve ansiktet dit malt rødt!?"
Kirishima så bare forrviret ut.
" hagle? Ble jeg skutt? "
Husker han ikke?
" Husker du at du var sint på meg?"
" åh unnskyld! Ble du skadet?!"
Kirishima griper hendene til bakugo og ser bekymret ut.
" Jeg ble bare våt... men svar på spørsmålet!!"
Kirishima vender blikket ned mot fange.
Vi venter en stund til kirishima bare rister på hodet.
" beklager bakugo... jeg kan ikke huske noe... det er bare svart..."
" Husker du i det minste at dun forbanna far lenket deg til et tre?!"
Kirishima så ikke veldig fornøyd ut av at jeg kallte faren hans forbanna..
" Jeg blir sint.. så jeg kan på en måte bli farlig... så for alle sin sikkerhet så lenker han meg for å få meg rolig.."
" Jeg har vert sint mange ganger! Og faren min lenker meg ikke fast! Vet du om mishandling?!"
" vi gjør det på vår måte og du på din!"
Propilene til kirishima var ikke normale.. de var som to streker. Øynene helt røde bare Propilene viser.
Bakugo prøvde å roe seg men det var for mye på en gang. Han falt ned på knerene og legger holde på senga til kirishima. Kirishima fikk dårlig samvittighet for å vere sint og stresse bakugo. Han legger den ene hånden forsiktig på hodet hans og stryker hånden over håret. Han gjorde det så rolig som mulig.
" Jeg møtte faren din.. og vi snakket om søsteren din.."
Hånden til bakugo griper lakne inni den enne neven.
" hvordan kan jeg vere så dum? Jeg og en 26 åring... hvorfor trodde jeg ikke på deku?"
Kirishima løfter opp ansiktet til bakugo og ser han inn i øynene.
" Jeg kunne ønske jeg kunne reddet deg fra henne.. jeg beklager.. "
" du skal ikke beklage... det er min feil... og unnskyld for å gjøre deg sint..."
" Nei.. jeg var ikke sint på deg.. jeg var sint på kohura... min familie har laget en regel... du kan bare falle for en... hun brøt den... ikke bare det.. men hun..
Tårene til kirishima begynte å komme.
Bakugo reiser seg og setter seg på en stol atme kirishima. Han
" hun fikk familien til å miste penger.. vi er avhengige av dem for å kunne kjøpe resuser... jeg og søsknene mina har strevet då mye... "
Kirishima klemte bakugo.
" unnskyld for at du måtte gjennom dette... men er hun virkelig borte?"
Bakugo nikket.
" når du er frisk så kan jeg ta deg ned til lik huset , så kan du se henne..."
Kirishima var enige.
De satt resten av dagen og snakket. De la ikke mere til at legene var innom og skjeket skadene til kirishima. De sa det bare var et blå merke ved hodet og de måtte sy og rense skulderen.
Til slutt kom foreldrene til bakugo for å kjøre dem hjem.
" din lille shit! Kunne du ikke ringt?! Vi trodde du var innlagt! "
" hei kirishima.. hvordan har du det? "
Faren min hadde tatt den ene hånden forsiktig på skulderen hans.
For bakugo så var det et sjokk. Kirishima så rolig ut og trygg. Det virket som at han var trygge med faren min.
Den gamle dama var også interessert i kirishima sin handling.
" ha masaru har dere møtes før?"
" Nei..."
Bakugo var bare nysgjerrig til han så dråper som triller nedover skinet til faren.
Kirishima bare så han in I øynene hans.
Den gamle dama begynte å trøste faren min.
Faren min bruker å få sånne anfall når han stirer in I røde øyne. Han har blitt vant til meg og moren min men ikke annet
...
Vi var kommet hjem og kirishima hadde en krykke for å støtte skulderen. I mens den gamle dama laget middag så var kirishima og bakugo oppe.
" så bakugo... du fortalte meg om at du skulle ha en bror men han ble aldri født? "
" ja.. jeg var bare 3... den gamle dama var sirka 9 månder. Hun skulle føde... faren min tokk meg med fordi ingen kunne passe meg... hun ble satt på en rullestol og imens de skjørte til rommet så var det en sti av blod etter dem... ham ble født men.. Han var død... etter det så gikk hun på medisiner for å kunne glemme det.. nå er hun frisk og vi snakket aldri om det..
" åh... så siden det har du vert enebarn.."
" ja..moren til deku hjalp henne mye... De fant på mye sammen og jeg og deku ente opp med å leke. "
" du har hørt om twin tower I New York? "
" ja det raste for 18 år siden..."
"... mamma var hjemme og passet på meg. Faren min var bare der. Da bygget begynte å rase ,så gråt mamma. Jeg kan fremdeles huske hulkene hennes. Men han lever... fordi moren til kaminari reddet han."
" hun er vel borte? Siden familien din adopterte kaminari? "
Han nikket trist.
" far fortalte oss om henne... det var favoritten... vi..vi kunne ikke sove uten å høre den.. hehe.."
" dere var fylt ett?
" Nei.. bare kaminari.. jeg er litt seint på året."
De hadde snakket hele kvelden helt til mitsuki måte rope på dem og be dem legge seg. Kirishima reagerte ikke på det men bakugo ente opp med å rope på henne. For kirishima så syntes han det var okay. Han tenkte det var dems måte å vise kjærlighet på.
( :p )
Bakugo legger seg rolig ned I senga.
" Jeg orker ikke å finne noe til deg så du kan sove med meg."
Kirishima var litt usikker men lå seg attmed bakugo. Han nølte men breter armene rundt han. Det så ikke ut som han bryr deg så kirishima valgte å vere I denne posisjonen. De sov godt den kvelden. Kirishima var litt urolig på starten på grunn av familien men han greide seg
KAMU SEDANG MEMBACA
beast around your neck
Aksietter at kjæresten til bakugo døde på trappene utenfor begynner han å lette etter svar. foreldrene hans blir bekymret og sender han på en ny skole U.A. foreldrene hadde visst glemt at gutten bakugo mobbet ble også send dit. R.I.P deku men hva skjer...
