Fake or Real?

Del 16 - Er han dø?

Jeg så mot Violetta med store øyene. Jeg snudte meg mot personen.

Isac's POV: (endelig)

Jeg hørte alt hva Violetta og Gabrielle snakte sammen fordi jeg var bak hjørnet. Da Gabrielle fortalte det til Violetta. Så kom alle de minner tilbake fra lenge siden. Jeg lovte at jeg glemme de gammle minner.

"Hesten min?" spurte jeg bak Gabrielle. Hun snudte seg mot meg forsiktig og så mot meg med store, sinte, triste øyene. Vet ikke jeg hva hun følte. Men var hun virkelig forelska i meg? "Isac?" spurte hun skuffet. "Det meg Ikke" sa jeg tilbake "Nei det kan være ikke mulig" ropte hun opp i trynet mitt med tårene på kinnet og spreng ut fra skolen tror jeg. "Takk for det da" sa Violetta frekt og gikk. Hva har du gjort nå da Isac?

Jeg satt i timen og tenkte alt på de minnene jeg og Hesten haddet på leirskole. Jeg begynte å smile som en idiot. "Isac?" spurte en stemme ved siden av meg. Emma sikkert. "Ja?" "Hva du tenke på?" spurte hun og smilte lurt "Ingenting" mumlete jeg og så mot læreren.

Gabrielle's POV:

Jeg spreng inni det trehytta og begynte å hulke. "Går det bra?" spurte en jenta stemme ved siden av meg. Jeg så mot hun. Celine. "Nei" mumlete jeg og så mot gulvet. "Si det" sa hun og trøste meg på ryggen.

Jeg fortalte alt sammen. "Uffda! Stakkars deg" sa hun. "Hva gjør du her? Må du være ikke på skolen?" spurte jeg og så spørrende på henne. "Joda. Men jeg tenkte å poste de bildene på vegg fra igår hvor vi gjorde masse selfier og haddet masse gøy sammen" smilte hun.

Jeg begynte å tenke plutselig om at Daniel har smilet med tennene sine? Han har jo smilet med munn låst og ekkelt men... Har sitt Celine å smile med tennene. Kanskje er de like?

"Nei det har han aldri gjort" sa Celine og la siste bildet på vegg. Har jeg tenkt høyt? Jeg smilte sjernert til henne. Sikkert var jeg rød som en tomat. "Celine, egentlig hva gjør du her?" spurte jeg og smilte lurt til henne "Jeg sa jo det" sa hun og prøvde ignorere øyekontakt. "Nei du har ikke fortalt alt. Du vet at du kan stole på meg" sa jeg "Javel da. Daniel er borte. Og en jenta på skolen mobbe meg, hun tror at hun er så kul at kan mobbe meg + hun er rik og populær" sa hun og tørkte fort en tåre vekk.

"Hva har skjedd med Daniel?" spurte jeg bekymret "Da du stakk, begynte han skrike på meg og si om meg stygge ting men heldighvis slå han ikke meg. Han begynte å grine igjen å sa at han er utrolig lei seg at han klare ikke kontrolera sinnet sitt og det var bedre at han haddet ikke født engang eller vært dø, da var han borte" gråt hun. Ånei. Hvis han er så gal så. "Vi må finne han fort" sa jeg bekymret. Hun nikkte smått.

Vi har leite etter ham overalt. "Tror du at han er dø?" spurte Celine trist "Neida" lyv jeg, fordi jeg er usikker på det da. Hmm hvor har vi ikke vært. Vi har ikke vært på denne store elva. "Kom" ropte jeg og begynte å springe.

Vi var framme. Og opp i elva stå Daniel der og prøvde hoppe ned. Ånei!

___
God påske alle sammen<3