kapittel 37 ( skadet men iherdig )

5 1 0
                                    

Kirishima pov

He.... hvor lenge har det gått nå?

Han faller om og snøen daler nedover. Han var kaldt og lenkter bare etter en ting. Men han falt likevel i en søvn.

Jeg husker bare piping og smerte. Jeg så blodet mit i murveggen etter å ha blit kastet i veggen.

Han reiste seg svakt opp.

" HVA I HELVETE! "

" KOM DET ER NOEN DER!"

To kvinner kom. De så bekymret ned på meg.

" tror du han lever?"

Den ene tar på meg og begynner med HRL.

Men... jeg mister kontrollen. Og Glefser etter henne. Jeg reiser meg og ser på dem med et dødelig blikk. De løper. Jeg snur meg og klatret opp veggen og kommer meg til take der de andre var...men... De er borte...

....

Kirishima løper lenge med en alvorlig skadet kropp. Til han ser flyttet fortalte han.. det føltes som om han Ble bedratt.

" foredere"....

.....

Kirishima har gått i lang tid. Han bar sulten og kall. Men han var med havet. Han sikker rundt etter noe men ser bare en fiskebåt.

Faen... Han legger seg ned i bakken og kryper på. Han skjenner denne båten. Den skal fange fisk som er mellom amerika og Japan... da kanskje jeg kunne svømme over.

....

Han har gjemt seg og spiste gamle fiske rester. Ting menneskene kastet. Da han var ferdig så snikker han seg på bordet og hoppet ned i vannet.. folk ropte. Noen ropte blind passer og noen mann over bord. Jeg svømmer bare.

Hele kroppen er under vann bare hodet stikker opp. Vannet var kaldt og han kjenner Smaken av salt.

Kirishima har svømt lenge. Til han kommer på land men sovner.

Men da han våkner... var han ikke  der han sovnet. Han var i et bur.

Bakugo pov
1 år senere.

Jeg var nettopp ferdig. Ugh... for en dag.

Jeg jobbet på en kaffe... jeg oppnet den selv. Deku, todoroki og uraraka jobbet her. Men i dag bar jeg alene.

Så mange forbanna kunder......

Bakugo vasket.... Han kan være erlig på atchan jobber mest... men det er hans skyld... jeg...jeg  greier bare ikke å være hjemme... om jeg er hjemme så griner jeg. Jeg er s forbanna lei av å ha det sånn... jeg har tilogmed tenkte på å ta livet mit. Faen ikke begyn med det..

Bakugo låser kafeen. Og går. Han ser på telefonen og ser et ubesvart anrop. Han ringte.

" h..hallo? Du ringte? "

" åh hei kacchan..  um jeg og shoto var på en bar i går... og det skal være en sånn overraskelse ting der... så vi lurte på om du ville være med dit. "

" sikker... "

" åh... vi er på vei.. det er ikke så lang unna kaffen... så vi møtes der. "

" ok...."

Bakugo legger på. Vel jeg har noe å bruke kvelden på. Bakugo vandret. Han var ganske sliten og ville egentlig bare slappe av.  Men alt for å ikke være hjemme. Han ser baren som de fortalte om ,men får øye på noen folk I en bakgate. Det så ut som de gjorde klart noe. Gruppen med mennesker dro in et bur in I baren.

beast around your neck Where stories live. Discover now