så nydelig // isac elliot (ferdig)

Trettifjerde del

Da jeg satt meg ned, smilte foreldrene og sa "Hei". Irene og Jarl så ikke på meg en gang. "Jeg går å tar meg litt mat jeg." Sa jeg, men stoppet da jeg var på vei bort fra bordet. "Irene? Bli med" , sa jeg. Hun reiste seg opp, uten øyekontakt i det hele tatt. Når vi gikk inn i rommet, der frokostbuffeen var, tok jeg litt eggerøre og brød.
"Irene?" Hun så på meg, endelig. "Det som skjedde igår?" Startet jeg. "Hva skjedde?" Hun må tulle.. "Du vet.." hun ristet på hodet som om hun ikke husket noe. "Irene. Da vi kyssa?" Sa jeg, og prøvde å si det så normalt som mulig. "Oja det ja.." , sa hun. "Det er ikke noe stor greie. La oss bare glemme det." Sa hun og tok en vannmelom fra disken. "Hvordan kan jeg glemme det? Du kaster deg over meg og trynsleika meg!" Mange så forskrekket på meg. "Isac, det var ikke noe som var riktig. Jarl ville aldri ha latt meg date deg. Plus, du har fans! Det ville bare ikke funket." Sa hun og tok hånda på skuldra mi. Hun smilte vennlig mens hun gikk. Gikk tilbake til bordet vårt.
Nå var jeg ikke sulten lenger. Mistet apetitten helt. Jeg følte meg slapp og ubrukelig.

Vi var bare ikke ment for hverandre.

Jeg gikk bort til bordet, men satt meg ikke ned. "Jeg er ikke sulten. Jeg tror jeg går, jeg" jeg var slapp i stemmen. Orket ikke noe. Hvorfor følte jeg sånn som dette? Det er jo bare Irene. Irene, søsteren til min bestekompis.

Sånn som jeg sa, gjorde jeg. Jeg gikk. Jeg bare gikk og gikk. Ante ikke hvor jeg skulle hen. Plutselig hørte jeg et skrik "FLYTT DEG!" , Jarl. Jeg snudde meg, og en svær trailer skulle til å komme mot meg, men Jarl dyttet meg unna. Wow. Jeg kunne blitt drept. "Isac? Går det bra?" Spurte han og så på meg. Han så om jeg var skada. "Jada. Deg da?" Sa jeg og så om han var skada. Han ristet på hodet.