Mobilen min dirret, og jeg dro meg selv opp av senga. Jeg gikk mot skrivebordet og plukket den opp. Om dere lurer på hvorfor mobilen min ligger på skrivebordet, er det fordi jeg ikke ville sove så lenge, og visste at noen kom til å enten sende meg noe, eller ringe. *Er du syk? Jeg hadde praksis hos dere i dag, husker du?:)* Felix sender alltid smilefjes i meldinger, det er litt irriterende av og til.
*Jeg var ikke syk, noe særlig. Fikk ikke sove i natt, så da lurte jeg mamma til at jeg var syk;)* sendte jeg tilbake. *Tenkte du for mye på meg i natt eller?* fikk jeg fra han igjen. Jeg ringte han. Orker da ikke sende meldinger nå som jeg nettopp har våkna. "Hei," sa jeg og skrudde på høytaler. "Hei, går det bra?" hørte jeg Felix si beskymret fra andre enden. "Jada, jeg bare våkna nettopp." lo jeg.
"Åh, beklager!" sa han plutselig, skyffelse og anger i stemmen var det. "Nei, nei, nei! Jeg ville ikke sove så lenge likevel, så jeg må takke deg!" lo jeg igjen. "Åh, da så. Bare hyggelig," kjenner jeg han godt, gliser han et skittent smil. Ikke perverse smilet, men 'Ha-ha' smilet sitt. "Dust," sa jeg og smilte ut i lufta. Jeg la ned mobilen på senga, og gikk til skapet mitt. "Hva gjør du?" spør han så jeg skvetter.
"Skal skifte, bare jeg finner noe å ha på." mumler jeg nesten. Jeg drar noen hårstrå bak øre, og åpner skapet. "FaceTime," sier han plutselig ivrig. "Nei, nå vil jeg skifte i fred." sier jeg og drar fram en t-skjorte som det sto '23' på med blåe tall, selve skjorta var hvit. Jeg finner en svart, stram bukse og tar de på. "Hvorfor ikke FaceTime da?" spør Felix.
"Jeg har skifta og alt," sier jeg og ler litt. Jeg vurderer om jeg skal knyte en grønn og hvit rutete skjorte rundt livet. Jeg ser meg selv i speilet, og bestemmer meg å knyte skjorta. "Må gå, elsker deg!" sier Felix, og om jeg kjenner han godt, smiler han stort. Før jeg rekker å reagere, hører jeg en pipe lyd bryte i rommet.
