Akkurat henne

Kapittel 1

Pip.
Pip.
Pip.
Pip.
Jeg vrir meg litt rundt i senga, før jeg snur meg mot nattbordet og tar opp mobilen. Jeg slår av alarmen. Ny skole.
Nytt miljø. Nye folk. Urgh.
Jeg slenger dyna til siden og kommer meg opp. Den røde ruteskjorta jeg brukte igår ligger slengt over stolen ved pulten, og jeansene ligger på gulvet. Jeg kler på meg, og går ned. Jeg drar børsten igjennom håret til flokene er borte og pusser tenna kjapt. Uten å engang si hei til foreldrene mine, tar jeg på meg skoa og går ut. Jeg vet hvor skolen ligger, siden jeg har gått dit ett par ganger før. Tankene svirrer rundt i hodet mitt. Kommer de til å dømme meg?
-
Når jeg kommer inn skoledøra kommer en voksen mann bort til meg og rekker fram hånda som en hilsen.
- Hei, du må være Jennifer. Hyggelig å hilse på deg.
- Hei. Svarer jeg.
- Nå, la meg vise deg klasserommet, slik at du får hilse på dine nye klassekamerater. Følg meg.
Han snur ryggen til meg og går. Jeg følger nervøst etter. Han sier ingenting og skrittene hans er bestemte. Selvsikre. Strenge.
Jeg liker ikke å bli bedt om å gjøre ting, vil helst gjøre ting selv. Men nå følger jeg bare etter ham.
Vi kommer til en dør, og han åpner den. Han går inn, og jeg etter. Elevene snakker høyt, og ler. Helt til mannen klapper med henda to ganger.
- Stille, alle sammen! Stille.
Alle tier og ser bort på meg.
- Dette er deres nye klassekamerat, Jennifer. Ta henne godt imot, og vær greie med henne. Sier han.
- Nå, Jennifer. Si litt om deg selv.
Jeg trår ett skritt fram, og retter ryggen for å virke selvsikker. Jeg retter litt på skjorta mi og kremter litt.
- Jeg er Jennifer Willow, men de fleste kaller meg Jenny. Jeg er 14 år,
og jeg er lesbisk.