Jeg våkner opp av lys i ansiktet mitt. Jeg setter meg opp i senga og åpner øynene. Jeg ser ned og ser det hvite sengetøyet ligge over fanget mitt. Jeg ser meg rundt og innser at jeg er hos Lexie. Jeg tar meg selv til hodet av smerter. Det dunker som et rent helvete. Ble nok en drink eller to for mye i går kveld ass. Døra åpner seg og jeg møter to kjente øyner
«God morgen» sier Lexie og går inn med et vannglass i hånda. Hun strekker det til meg, og jeg tar det imot og drikker litt av det. Jeg husker faen ingen ting fra i går
«Hvordan er formen» sier hun og setter seg ned i fotenden. Jeg setter fra meg vannglasset og ser henne inn i de grønne øynene. Jeg smiler svakt og tar tak i hendene hennes, og stryker tommelen min over håndflaten hennes. Hun trekker hendene til seg og ser ukomfortabel ut.
«Hva skjer?» sier jeg og setter meg mer rett opp. Hun ser ned på fanget sitt og sier ikke et ord. Faen heller, jeg må ha gjort noe dritt i går
«Husker du ingen ting?» sier hun svakt og løfter på blikket sitt. Hun møter øynene mine, og jeg kan se tårene presser seg frem i øynene hennes. Helvete heller
«Nei jeg husker faktisk ingen ting. Alkoholen tok kontroll over meg ass» sier jeg og ser ned. Jeg innser nå at jeg er helt naken under dyna. Jeg strekker meg til gulvet og tar på en bokser og en joggebukse som lå her fra sist jeg var her
Lexie puster tungt ut og reiser seg opp. Hun går fort ut av døra si og løper ned trappa. Men for helvete da. Jeg hopper opp av senga og løper etter henne. Hun er på vei ut utgangsdøra, men jeg rekker akkurat å ta tak i hånden hennes og dra henne tilbake. Vi står nå midt på stuegulvet hennes.
«Lexie, hva faen skjer» sier jeg imens jeg holder henne godt fast. Ikke faen at hun skal gå uten at vi snakker først. Det skjer ikke
«Jaden! Du brukte meg i går! Jeg ville ikke!» roper hun til meg og prøver å vri seg vekk fra meg. Brukte henne? Hva skal det bety....å faen. Jeg dytter Lexie ned i sofaen imens jeg står foran henne. Vi skal snakke før noe som helst skjer
«Lexie, jeg var ikke meg selv i går. Jeg husker faktisk ingen ting! Du kan ikke skylde på meg for noe jeg ikke kunne kontrollere!» roper jeg tilbake. faen, jeg burde ikke sagt det. Der fakka jeg opp
«Ikke skylde på deg? Jaden jeg sa jeg ikke ville, og at jeg ikke ville bli sett på som et objekt av deg men det dreit jo du i. Du bare fortsatte greia di, imens jeg lå der og ønsket jeg ikke hadde åpnet vinduet for deg. Hvordan skal jeg stole på deg når du kan gjøre sånne ting når du er drita?!» roper hun til meg. Faen i helvete
«Jeg mente det ikke sånn, jeg bare...» sier jeg og drar hendene gjennom håret mitt av frustrasjon. Jeg er ikke sur på henne. Jeg er sur på meg selv. Hvordan kunne jeg være så dum?
«Jeg trenger bare litt space» kommer det ut av henne. Jeg fryser til og ser på henne. Hva sa hun?
«Gjør du det slutt?» sier jeg med en svak stemme. Dette er det siste jeg hadde forventa skulle skje. Alt skulle liksom bli bedre nå
«Ikke slutt...bare en pause» sier hun, reiser seg opp og forsvinner opp trappa
•••
Lexie's POV:
Jeg våkner av alarmen min, 06:30. Helt klart den verste delen med skole! Hvorfor må det starte så tidlig??
Det er første dagen etter ferien, og jeg har ikke snakka med Jaden på tre dager. Jeg har vært inne på rommet mitt siden vi bestemte oss for å ta en pause. Jeg kommer til å se han etterpå på skolen, som jeg kjenner jeg ikke er veldig gira på. I tillegg må jeg fortsatt late som jeg liker Marcus. Ingen av vennene mine vet om Jaden heller. Dette kommer til å bli alt for stressende
Jeg gjør det jeg skal hjemme, og løper ut døra. det er så vidt jeg rekker bussen. Faen jeg savner sommeren. Blir så digg når snøen smelter, og jeg kan bruke sykkelen igjen. Jeg kommer meg til skolen, og blir møtt av armene til Molly.
«hei Lexie!» roper hun og klemmer meg sånn at jeg nesten mister pusten. Lover, hvis jeg ikke hadde dyttet henne vekk hadde jeg blitt kvelt
«Halla» sier jeg og bryter klemmen. Molly lyser som en sol der hun står, og det ser ut som at det er noe hun må si eller noe
«jeg må si noe» sier hun og hopper en gang eller to. Hvordan kan noen ha så mye energi på morgningen. Det er helt sykt. I det hun skulle åpne munnen igjen kommer William, bestekompisen til Jaden bort og legger armen sin rundt Molly...waaaait
«Når skjedde dette?» sier jeg og peker på dem. Molly gliser og fniser. William bare står der og smiler til Molly. De er litt søte da, men liksom. Jeg visste ikke at de var en greie
«En stund siden. Vi har bare ikke vært offisielle før nå for noen dager siden» sier hun og tar hånden til William, og fletter fingrene deres sammen. Jeg lener meg og ser etter Jaden
«Ey William, vet di hvor Jaden er?» sier jeg og ser opp på han. Han ser forvirra ned på meg
«Har han ikke sagt det til deg?» sier han og sender meg et rart blikk jeg ikke klarer å tolke.
«nei? Hva da» sier jeg og legger armene i kryss. Hva kan liksom ha skjedd?
«Jaden flytta til Madrid. Midlertidig tror jeg. Han sa ikke hvorfor, men bare at det hadde skjedd noe greier, så han måtte komme seg litt vekk» sier han. Faen heller. Madrid? Og det er min feil
YOU ARE READING
Badboy
RomanceKjære Lexie Helt siden du flyttet hit har du vært en fast tanke. Du har hjulpet meg, hjulpet andre, og ikke minst hjulpet deg selv. Jeg setter pris på alt du har gjort for meg, men det må ta slutt. Din påvirkning på meg har satt deg i fare, og jeg h...
