Kapittel 33

188 6 2
                                    

Jaden's POV:

~tre dager senere~

Jeg ligger i den store senga mi, med verandadøren min på vidt gap. Mamma fakka ikke da hun sa det var dritvarmt her. Jeg ser på termometeret på nattbordet mitt. 29°. Jesus jeg må kjøle meg ned

Jeg reiser meg opp av senga, dusjer, fikser meg, kler på meg og går ned trappa. Nede på kjøkkenet sitter mamma og spiser noe greier. Jeg åpner kjøleskapet, tar meg en baguette jeg kjøpte i går, og setter meg ned ved hun.

«Hva skjer» sier jeg og tar en stor bit. Faen den var god. Den var med kylling, salat, tomat, skinke, pesto, ost og no dressing. Jævlig digg

«Ikke mye. Jeg drar på jobb om 20 min» sier hun og smiler til meg. Hun spiser eggerøre og noe greier. Etter at mamma møtte Bigboyen, eller hva jeg liker å kalle han, Ape-pate, bestemte hun seg for å bli vegetarianer. Det er egentlig jævlig irriterende, fordi hun lager bare bønner og linser til middag. Det er en grunn til at jeg kjøpte den baguetten her i går

«Jeg stikker på stranda» sier jeg og tar den siste biten av baguetten. Hun nikker til meg og vinker meg ut. Jeg tar tak i bilnøklene, tar på meg skoene mine, går ut jakka og setter meg i bilen. Jeg kjører ut av oppkjørselen og ned på stranda. Fyfaen det er en fin strand. Gjennomsiktig vann og kritthvit sand

Jeg tar ut stuffet mitt fra bilen og legger meg ned på stranda. Så jævlig deilig dette skulle være da. Den kalde ølen i hånda mi og sola som steker er en fantastisk kombo. Det eneste som mangler er Lexie ved min side

Lexie's POV:

Det er fredag, og har gått sånn 4 dager siden jeg fikk vite at Jaden stakk til Madrid. Hvem faen gjør det? Én ting går galt og gutten rømmer landet. Jeg er sur og trist på samme tid. Det er en helt jævlig følelse for å være ærlig

«Ey Lexie, pell deg inn hit» roper Alex fra naborommet. Skummelt? Ja. Jeg reiser meg opp fra senga og går inn på rommet hans. Axel sitter i gaming-stolen sin og ser på noe på PC-en

«Hva skjer?» sier jeg og setter meg på sengekanten hans. Han ser på meg med store øyne og åpen munn. Øhm?

«Visste du at Jaden flytta til fuckings Madrid??» sier han ganske høyt. Det å bli påmint på at Jaden stakk gjør jævlig vondt. Jeg var ikke klar over hva jeg mista, selv om det kind of var hans feil. Samtidig sa han jo unnskyld, så jeg vet ikke

«Ja» sier jeg kort og enkelt og ser ned i fanget mitt. Alex merket tydelig at jeg var lei meg, og la den ene hånden sin over min.

«Hva skjedde med dere to egentlig?» sier han og setter seg ved siden av meg. Jeg har ikke fortalt noen om Jaden. Sånn, ikke hvordan vi faktisk var

«Etter det på julaften stakk jeg og fant han. Han sa masse stuff om at jeg setter meg selv i fare, og at jeg måtte holde meg unna han. Han sa også at han var en del av skyggesiden, men ditcha dem siden jeg viste han at han kunne være god. Vi kyssa og alt det der, og sov her den natta. Vi snakka om alt og alle, og for første gang forsto jeg han ordentlig. Vi hadde det supert frem til familien hans stakk. De tro til Madrid for sånn 5 dager siden iks, og han dro ut med gutta for å feste samme natt. Han kom hjem hit, banka på vinduet mitt og gikk inn. Vi gjorde noe greier, men han virket ikke som han ville ha det for å ha det. Han var veldig røff, og var skikkelig dominant ovenfor meg. Dagen etter snakka jeg med han om det, vi havna i en krangel, og plutselig er han i Madrid» sier jeg. Alex bare sitter der og ser på meg

«Jeg ringer karen, så sier jeg ifra når jeg har fått en ordentlig forklaring fra han, ok?» sier han og legger armen sin rundt meg. Jeg smiler, nikker og gir han en god klem, før jeg går ut av rommet mitt. Fakk ass. Jeg hadde akkurat lagt meg ned i senga mi da jeg fikk en melding

William:
Kom på lekeplassen. Vi må snakke

Fra William? Som i bestevennen til Jaden William? Som i nye typen til Molly William? Jaja.

•••

Jeg kommer frem til lekeplassen, og ser William sitte ved det ene bordet. Jeg går bort til han og setter meg ned på andre siden.

«Halla» sier jeg og smiler til han. Han smiler tilbake, og tar opp en termos og to kopper fra sekken sin

«Kakao?» sier han og strekker en kopp til meg. Jeg nikker og tar den imot. Han åpner termosen og heller i til meg. Jeg holder godt rundt koppen med de hvite vottene mine på, og sipper små slurker omgangen.

«Har du snakka noe med Jaden i det siste eller?» sier han ut av ingenting, og ser opp på meg. Vi får øyekontakt, og jeg kan se han ikke har det helt supert akkurat nå. Jeg nikker imot, og ser litt av håpet i øynene hans bli borte

«Moren sendte meg en melding» sier han, og fisker opp telefonen sin fra lomma. Han finner frem noe greier og gir meg den. Jeg tar den imot, og begynner å lese

Hei William. Jeg ville bare spørre om du vet hva som skjer med Jaden for tiden. Han var veldig bestemt på at han ikke ville flytte med oss til Madrid, siden han hadde alt han trengte der hjemme. Han dukket jo opp her etter 3/4 dager og vært deppa siden. Hver gang jeg spør han om det sender han meg de kalde blikkene kun han får til, og går. Hvis du vet noe, kunne du snakka med han om det? Han hører ikke på meg uansett, og jeg klarer ikke se gutten min gå glipp av de tingene han elsker mest her i livet
~klem, Veronica

«oj» sier jeg og puster tungt ut. Enkelt og greit. Hva faen. Jeg visste ikke at han slet der nede

«Det er åpenbart at det er du som er problemet hans. Han var så glad som han aldri har vært før da han var med deg, og nå er han helt ødelagt. Du må gjøre noe. Jeg gir så langt faen i hva du gjør, men du må gjøre noe. Plis Lexie. Gjør det for Jaden»

BadboyWhere stories live. Discover now