Nå skjedde det igjen. Det varer bare i noen sekunder, men det føltes som timer. Jeg våknet fra tankene av at venninna mi Petre ristet meg.» Esme går det bra med deg?!» jeg hadde falt, eller jeg trodde jeg hadde falt jeg var ikke helt sikker,» ja, jeg mener det, det går bra.» Det så ikke ut som om det hadde over bevist henne, men hun lot det være. Vi var nesten fremme ved meg, da vi hørte vinduet til huset mitt knuse, jeg løp bort instinktiv, Petre var rett bak meg. Vi var i bunnen av trappa da en mann i sort kom ut døra slepende på noe, jeg frøs da jeg skjønte hva det var eller hvem.
En sortkledd mann
«MAMMA!!!» der sto en sortkledd Mann jeg aldri hadde sett før med moren min på skuldrene. Da han så meg var det en blanding av overraskelse og glede i blikket hans,» jeg forventet ikke å se deg her, får en hyggelig overraskelse,» han slapp moren min og kastet seg over meg på mindre en et millisekund, det gikk så fort at jeg ikke engang la merke til at noen slo han ned, da ting gikk sakte nok til at jeg kunne skjønne hva som skjedde sto Petre i kamp stiling, men ting sluttet ikke der, mannen var snart på bena igjen og gjorde seg klar til å kjempe. De sirklet litt rundt hverandre så Petre sto foran meg og mannen foran moren min, de begynte å løpe mot hverandre, men før de rakk å treffe hverandre så var han borte og det var moren min også!!
Inn i hulen
« Va faen var det som skjedde nå!!!!????» hodet mitt virket ikke det var som å være i en drøm, alt gikk så sakte. Petre svarte ikke på noe hun bare tok armen min dro meg med seg, jeg greide ikke å gjøre motstand, jeg greide ikke å gjøre noen ting. Det var først når en luke i bakken åpnet seg at jeg våknet. Jeg dro meg ut av grepet hennes og gikk noen skritt tilbake, jeg kunne ikke bare la henne dra meg hvor hun ville ikke etter det som skjedde med den svartkledde mannen, hun snudde fort rundt,» du har ti min på spørsmålene.» jeg ble så overrumplet av spørsmålet at jeg falt ned på bakken, « eehh,» jeg kunne ikke huske noe lenger, « du jeg skjønner hvordan dette er for deg, men det er viktig at vi kommer oss inn i hulen son at du er trygg, så kan jeg svare på spørsmålene dine der, okei!» Jeg greide bare å nikke før hun fortsatte å dra meg inn gjennom luken. Hun dro meg ned noen trapper førte meg ned en gang, gikk til høyre så venstre så venstre igjen etterfulgt av mange flere høyre og venstre, seriøst det var som en labyrint og jeg var litt får opptatt med å prøve å finne ut hva i helvete hadde skjedd og hvorfor skjedde det med meg og hva hadde skjedd med mamma! Vi må ha kommet frem til dit vi skulle får Petre stoppet ved en dør. Hun så meg dypt inn i øynene før hun begynte å snakke. «Så jeg vet ikke hvordan de andre kommer til å reagere så bare hver grei?» Er det andre hun hadde ikke sagt noe om noen andre og hva betydde grei, hva skjedde hvis jeg ikke var grei, hva hadde de gjort med meg da? Og hvorfor skulle jeg være grei egentlig, etter alt som har skjedd så måtte jeg være grei. Bak døra kom et skarpt lys før ting begynte å komme til syne det var litt som et vanlig hus hvis man så bort fra den store veggen med et stort kart med masse kryss på og masse vis av våpen
YOU ARE READING
Når lyset falmer
FantasyHei jeg er Esme jeg er en 14 åring, noen ganger stopper tiden eller så kommer det Flashlight bare at det blir mørkt istedenfor lyst, jeg vil ikke bekymre noen så jeg har valgt å ikke si noe. En dag forandrer alt seg og jeg vet ikke hva jeg skal gjør...
