Verdensturnéen

Avreisen

~ALLY'S POV~
Sakte våkner jeg av at en vekkerklokke ringer og at jeg ligger i armene til noen. Da jeg åpner øynene og ser meg rundt stopper de på ansiktet til Niall. Åja, det stemmer det. Selvfølgelig sovnet jeg i går da vi så på film. Han strekker seg etter mobilen og skrur av alarmen. Da han legger merke til meg smiler han. "Good morning" sier vi til hverandre og sier at vi skal reise oss opp, men begge ender opp med å ikke røre en muskel de neste femten minuttene. Smilet går ikke fra ansiktet mitt før jeg innser hvilken dag det egentlig er. Hvorfor må han dra akkurat i dag?

~NIALL'S POV~
Sakte men sikkert ser jeg at smilet i Ally's ansikt forsvinner, og det tar ikke lang tid før smilet mitt også forsvinner. "Do you really have to leave Niall?" Spør hun med en ikke akkurat så veldig munter stemme. "I'm so sorry Al, but both of us know the answer" svarer jeg henne på en trøstende måte og gir henne en diger bamseklem. Ally gir meg fort et smil før hun forsvinner opp på badet for å gjøre seg klar.

Frokostbordet er stille. Alle sammen som sitter rundt bordet vet akkurat hvor mye Ally hater siste frokost før jeg blir borte så lenge. Hun sitter på telefonen sin og skriver med noen. Jeg ser på ansiktet hennes at noe er i veien. "I'm so sorry" sier hun fort og løper opp trappa før hun smeller igjen døra på rommet sitt. Mamma forter seg opp etter henne. Det går ikke en gang ti minutter før hun er nede igjen. Hun har et trist blikk i ansiktet. "Excuse me Niall, but could you just have a little talk with your sister?She doesn't want to say anything to me". Jeg nikker og forter meg opp mot rommet hennes.

Det er ikke så mye som et lite pip inne på soverommet. "Al?" Sier jeg rolig. Alt av svar jeg får er et par snufs. Beina mine drar seg automatisk lenger inn på rommet hennes. Det jeg ser knuser meg i minst tusen biter. Hu sitter på senga si med knærne helt inntil seg og hodet i hendene. "Oh, Ally" sier jeg og setter ved siden av henne. "Listen to me Niall. I'm so sorry for this. I'm just having a huge fight with my best friend, Emily, and my emotins kind off got out in the wrong moment" gråter hun høyt. "Hey princess! Please don't cry. It's gonna be okay! And no, you're NOT a failure!". Jeg klemmer henne helt til hun har roet seg helt ned. "Thank you for listening to my drama Nialler" smiler hun.

Etter en stund med snakking går vi ned til de andre igjen. Mamma smiler til begge to. "Haha sorry if I'm a little clingy everyone. I feel like being clingy now".
~ALLY'S POV~
Vi ankommer flyplassen og det overraskende nok ingen fans der. Jeg er ikke så veldig glad i store steder med ekstremt mye folk, så storebroren min holder meg selvfølgelig i hånda. Haha forholdet til meg og Niall er så sterkt at vi ser ut som kjærester😂 Det første vi gjør er å gå en siste tur på Starbucks sammen på noen måneder.

Etter en halvtimes tid sier en teit stemme i mikrofonen at Niall sitt fly reiser om en times tid. Det betyr at vi må begynne å gå mot avreiseplassen. Han klemmer alle sammen lenge, men meg til sist og det er den lengste klemmer jeg har fått på lenge. "I love you. Don't dare you to forget that you'll allways be your big brothe's little princess". Jeg smiler for å prøve å få meg selv til å føle meg bedre, men tårene begynner som små prikker og utvider seg raskt til elver. "I love you too. I'm gonna miss you so much Niall". Det ender med at begge to bare står og gråter og klemmer. Han må gå etter en tjue minutter lang klem, men selvfølgelig måtte vi klare å presse inn flere klemmer før han dro. "TAKE CARE OF MY GUITAR AND DON'T YOU DARE TO FORGET TO TELL NANDOS I LOVE THEM ALL BECAUSE I'M THEIR OFFICIAL IRISH PRINCESS!" Roper Niall gjennom hele flyplassen like før han forsvinner. Jeg er trist men kan heller ikke noe annet enn å le til jeg får vondt i magen av den kommentaren fra broren min❤️😂