De 5 kongeriket og historien om skyggekrigeren

Kapittel 2

Skygge fikk lov til å være beskytteren min, men alikavel hadde vi alltid en annen ridder med oss. Skygge snakket aldri med noen andre enn meg. Noe som var litt irriterende også for han snakket aldri når vi hadde med han ridderen heller. Det var bare de få gangene vi var alene vi hadde samtaler, men de var veldig hyggelige og varte ofte veldig lenge.

Jeg var blitt 17. Folk verdsatte nå Skygge som en veldig sterk vakt, han hadde slått alke andre riddere i Deardisane i en slags konkuranse hvor alle kunne være med og man kunne bruke kreftene sine. Han vant over alle, uten å bruke kreftene sine , han ble ikke en gang skadet.
Vi  skulle endelig på mitt første oppdrag. Kongen i Deardosanes beskyttet alle med magi. Noen i Unipos hadde spurt om hjelp med noen som hadde drept en og en i leten etter noen barn med magi. Ettersom de ikke vile gi opp barna spurte de om hjelp før alle var døde.

Jeg smilte når jeg så Skygge hadde gjort hestene klare. Skygge hadde fått hesten Torden og jeg red min vanlige Like. Det ville ta oss en liten stund å komme til Unipos, men noe soldater hadde blitt sendt fra Golbronds grenser for å hjelpe også.

"Du vet jeg burde gjøre deg til en ridder, da kan du hete Sr Skygge. Noe som faktisk høres litt kult ut"
Det hadde vært stille så lenge mens vi ridde  at jeg måtte starte en samtale. Vi ville jo bruke noen dager hvis vi ikke stoppet for noen pauser og ikke red rundt som galinger i forskjellige retninger for å prøve å finne ut av noe. Siden vi ikke trengte å finne ut av noe. Noen dagers ridetur kunne vi overleve. I hard ridning. Vi trengte ikke våre forsiktig i noen områder heller  for jeg visste Skygge ville beskytte meg.
"Jeg føler meg ikke helt som en ridder. Deardosanes ridderbudskap er og alltid vise nestekjærlighet. Jeg er ikke helt der. Jeg vil ike være en ed bryter heler. Jeg er liksom en kriger som beskytter deg på en måte. Litt som de i Eldenead. Alt for kongen."
Jeg lo litt
"Kriger Skygge høres litt morsomt ut da. Det passer deg også"
Jeg vet ikke hvordan jeg visste, men jeg visste han smilte.
"Vet du hva som hadde vært enda kulere?"
Spurte han og hørtes litt energisk ut. Noe som også gjorde meg energisk.
"Hva da?"
Skygge var stille for og liksom bygge opp spenningen noe som irriterte meg.
" Herrigud Skygge må du. Virkelig?"
"Jeg må og det vet du"
Jeg smilte litt.
"Bare  si det. Jeg vil virkelig vite"
Stillhet og jeg sukket. Det bra med Skygge var at han ikke alltid brydde seg om jeg var konge. Jeg måtte fortjene å vite ting som alle andre. Noe som jeg tenkte ville kunne gjøre meg til en bedre konge
"Vær så snill"
Endelig svarte han.
"Skygge Kriger"