Vi gikk inn inngangen til tivoliet, og jeg klarte ikke la vær i å løpe til nærmeste billett-kiosk. "Hei, hvor mange billetter er det i en brosje?" spør jeg gira og nesten hopper i lufta. Mannen bak kiosken ler og rister på hode. "Vi har tre typer, en brosje med fem billetter. En med sju billetter, og den tredje er med ti." sier han.
Jeg skulle til å si at jeg skulle ta den med ti, men så avbrøt noen meg. "Jeg tar to stikker med ti, takk." hører jeg en overlegen stemme bak meg. Jeg snur meg, og personen tier still. Felix står der, med Amanda sin hånd rundt om hans (sånn bryllupp greier, vet ikke hvordan beskrive det..). "Hva stirrer du på, ser vi ut som en film?" sier Amanda, og smatter med tyggisen sin.
Det går meg på nervene, selve hun går meg virkelig på nervene. "Eh, du kan kjøpe billetter først." sier Felix, og smiler nølende. Jeg nikker et kort nikk og prøver å smile tilbake. Men smilet mitt så ikke så ekte ut, tror jeg. Jeg snudde meg mot selgeren. "Jeg tar en brosje med ti billetter." sier jeg og betaler fort.
Jeg vil ikke stå nær Felix og Amanda, jeg ville helst ikke være i samme sted heller. Jeg leter etter Omar, og skimter han og kjæresten hans stå hånd i hånd ved et av karusellene. Hjertet mitt sank, ikke det at jeg likte Omar på kjæreste måten eller noe slikt. Men, jeg vil ikke være tredje hjul på vågna. Jeg følte skuffelsen gni seg inni meg. "Dn, hei!" sier noen plutselig foran meg. "Hei," sier jeg og ser ned på skoa mine. "Går det bra..?" spør han nølende, Isac. "Ja, jada. Det går fint," mumler jeg.
"Bare ta disse." sier jeg og gir han brosjen med billettene. Jeg setter kursen mot utgangen. Jeg har ingen, tydeligvis.. Ogge, Oscar, og Omar er for opptatt til å være med meg. Det er som om jeg er luft i disse tider, som om jeg ikke betyr noen ting for noen. Ingen har tid for meg lenger. "Vent, vi kan jo kanskje sitte på noen karuseller sammen? Hvis du ikke er med noen da.." sier Isac plutselig i det jeg var noen meter unna han. Jeg snur meg, og vrir på et, nesten umulig å se, skjevt smil.
Jeg kremtet. "Nei, jeg er ikke med noen." sier jeg. "Så, jeg skal ta det som et ja?" smiler han varmt og sjarmerende mot meg. Jeg nikket kort, og smilte et smil tilbake.
Dagens ord: The people you least expect to make you happy, will one day show you that they really do.
Brrrrrrr bom!
