Guder i krig

Kapittel 3: Drømmer

Jeg løp gjenom slagmarken. Spyd og piller kom fra alle kanter, og ildsteiner dalte ned fra himmelen. Det eneste jeg hadde i hode mitt var å finne de andre. Lukten av grill fylte nesen min i mens jeg løp. Jeg kom på toppen av fjellet, der Hermann sa vi skulle møte hværandre , men han var død. Han lå livløs på bakken med et stort hull i brystet. Vedsiden av han lå en vakker jente, med langt blondt hår, og blå øyne, død . Mange andre krigere lå vedsiden av dem. Alle sammen var døde. - Dette er din feil. Sa en stemme bak meg. jeg snudde meg og så en høy blek mann med røde tattoveringer og et arr over øyet. - Dette er det som skjer når du truer meg! Ropte han og stakk et spyd gjennom meg! Jeg våknet av at jeg fikk en sterk smærte i brystet. - Så det var bare en drøm sa jeg lettet inni meg. Hermann sto i døra og så rart på meg. - Hadde du mareritt? spurte han. -Ja, på en måte. Hermann tente et stearinlys. Jeg lå inne på rommet mitt. Ikke rommet på barnehjemmet men rommet mitt i dette rare stedet eller Åsgard som de kaller det. Etter sammenstøtet med ulven ble jeg fraktet hit av de tre krigerne, Votstag, Hogstag, og Fandrial. De tok meg til en gigantisk dør eller port så ropte de - Port åpne! og gjet hva, den åpnet seg! Bak porten var det en by. I byen var det mange mennesker kled i middelalder klær, og heste staller fulle av hester. Hermann pekte på et stor slott og sa. -Der skal du bo. Slotte så praktfullt ut. Med gull over hele seg og en lang trapp til inngangen. Jeg luktet stekt kjøtt og hest. Allt var så middelaldrisk. Folk som gikk i rustnig patruljerte gatene, andre solgte kjøtt, fisk, grønnsaker, klær og andre ting. De tre mennene mumler med hverandre. Jeg fikk bare med ordet sverd. De fraktet meg opp noen lange trapper til slotte. Alle vaktene jeg passerte nikket til meg. Det var litt rart, jeg har aldri blitt behandlet slik. I hjemmet blir jeg behandlet som dritt. Når vi kom opp de super lange trappene kom vi til en slags veranda. Det var blomster dekkte trer, fondtener som sprutet opp vann og fugler som fløy gjennom inngangene. Men så fikk jeg øye på to kråker eller ravner, som bare satt på en grein og så på meg. Har de sett på meg hele tiden? Plutselig ga dem fra seg et skrik og fløy vekk. Jeg ble fraktet til andre etasje. Der var det tre dører, en var i tre og hadde et hjerte skåret i det. Den andre hadde et gjeitehorn festet til døra sammen med en grise hodeskalle. Den siste hadde lyn på seg og var i bronse. Hermann sa at jeg skulle sove der i natt. Jeg oppnett døra og inni var det mange skinfiller av forskjellige dyr på senga, et gigantisk slangehode av gull på veggen og en slags våpenhylle. Jeg gikk å la meg, og nå har jeg nettopp våknet fra drømmen. - Er du helt sikker på at det går bra, du skrek jo? spurte Hermann nervøst. - Jada alt går bra med meg, bare litt vanskelig å fatte alt som har skjedd. - OK. sa Hermann og var på vei til å lukke døra. -Vent! ropte jeg like før han lokket igjen døra.- Hva var den flaggermus tingen som angrep meg? Hermann kom inn og satte seg på senga.- Franzis var en mørkalv, som var sent for å drepe deg.- Drepe meg, hvorfor det?! ropte jeg. Vær stille! Du kommer til å vekke hele byen. Hermann gikk til en bokhylle. Han dro ut en stor blå bok, som hadde et tre brodert i seg.- Se her. sa han å kastet boka til meg. Jeg åpnet den og inni var det et bildet av... en løve? Løven hadde... vinger, og et ørne nebb! -I denne boka er det informasjon om alle vesner i de ni verdener. sa Hermann. Jeg bladde i boka og så mange rare vesner, noen av dem lignet på ulver, slanger, edderkopper, og mennesker. -Stopp sa Hermann. Jeg stoppet på en side med en høy blek figur, lignet litt på et menneske, men han hadde spisse ører, han var også veldig mager. - Dette er en sort alv. sa Hermann og lot fingeren hans følge linjene, og leste høyt. -Sorte alver er en de tre alve typene. Sorte alver tilhører riket Svartalfheim, og er skapninger av ren ondskap. De pleide å leve i fred sammen med de lyse alvene. Men begge sidene hadde uenigheter, og en stor krig begynte mellom rasene. De sorte alvene ble drevet ned til Svartalfheim. De lyse alvene kastet en forbannelse på dem. Nå kan de aldri gå ut i solen igjen ellers blir de til aske. Etter å ha levd i skyggene i tusener av år har de skapt en mørk kraft. De er nå herskende av mareritt og mørke. Plutselig banket det på døra og en av vaktene åpnet døra- Odin spør etter Bruce Tordenskjold. - Hvem er Odin? spør jeg Hermann.- Han er... bestefaren din.

___________________________
Hei Jonas her beklager at det tar evigheter før jeg oppdaterer en av historiene. Jeg er veldig travel gutt, med Friidrett på Mandager, Animasjon på onsdager, og Amerikansk fotball på torsdag. Igjen sorry👎