The scary truth

Blekt

Jeg våknet rolig og så på klokken. Den var 11:00. Det var godt å sove lenger egentlig. Jeg kan ikke huske hva jeg drømte om. En ting jeg liker å gjøre hver morgen, er å skrive ned drømmene mine, men i dag så kan jeg ikke skrive noen ting.

Jeg satte meg opp i sengen og så utover rommet. Blikket mitt stoppet i hjørnet av rommet mitt, det samme hjørnet som den lille jenta stod i kvelden før. Jeg bestemte meg fort for ikke å fortelle noe om jenta til mamma og pappa. Jeg har ikke lyst til å skremme dem heller. Vi har alle nok å tenke på allerede, og et spøkelse vil ikke gjøre situasjonen noe enklere.

Jeg gikk ut av sengen min, gikk inn på badet og tok en dusj. Vannet var varmt mot den kalde huden min. Det føltes godt. Jeg gikk ut av dusjen og tok på meg en kosebukse, t-skjorte og noen tøfler og gikk ned på kjøkkenet.

På kjøkkenet var mamma alt i gang med frokosten. Noe av det jeg har savnet mest med å bo hjemme er å lage frokost sammen, og spise den sammen. Maik og jeg gjorde aldri det. Mamma holdt på å steke pannekaker imens pappa ristet brødskiver i brødristeren. "Hei vennen." Mamma smilte stort til meg og snudde en pannekake. "Hei." Jeg gikk bort til skapet for å ta ut noen tallerkener for oss. "Har du sovet godt?" Pappa smilte til meg og la noen varme brødskiver på en tallerken. Jeg smilte tilbake og sa "Ja da, det er helt klart bedre enn å sove på sykehuset kan jeg love deg." Mamma og pappa lo litt stille for seg selv. "Jeg kan dekke på jeg." Jeg løftet tallerkenene jeg holdt litt opp sånn at mamma og pappa kunne se dem. Jeg gikk bort til bordet og plasserte tallerkenene ut på e faste plassene våres. Pappa på enden, mamma på høyre siden, og meg på venstre siden. Pappa sier alltid til meg, når jeg spør hvorfor mamma er på høyre siden og ikke venstre, at mamma er hans høyre hånd, de er sammen i tykt og tynt, og i tillegg så har mamma alltid rett. Jeg gikk bort til kjøleskapet og fant frem ulike typer med pålegg og plasserte det på bordet. Vi satt oss ned og spiste. "Så hva har du tenkt til å gjøre i dag da ?" Jeg smilte til pappa. "Jeg vet ikke, kanskje gå på stranden." Jeg tok en stor bit av mamma sine hjemmelagde pannekaker. "liker du de vennen?" Jeg svelget biten i munnen min. "De er nydelig mamma! Hvorfor er ikke du en kokk?" Mamma og pappa lo litt. "Pappa og jeg skulle veldig gjerne ønske vi kunne bli med deg til stranden, men vi må på jobb." Jeg spiste opp maten min. "tusen takk for maten, det var kjempe godt, men jeg må nesten pakke og gjøre meg klar." Jeg reiste meg opp fra stolen og strakk ut armen etter tallerkenen min. "Å vennen vi kan ta den gå du." Pappa ga meg en smil og pekte opp på rommet mitt.

Jeg tok tak i strand vesken min og gikk ut av bilen. Det var utrolig fint vær ute. Solen varmet på sitt sterkeste og himmelen hadde ikke en eneste sky å se. Jeg pustet inn den varme luften, og gikk mot stranden.
Etter noen timer i solen, merket jeg at barnet mitt sparket inne i magen. "Hei der lille venn." sa jeg stille til meg selv mens jeg holdt på magen min. Mange vil nok se på meg og tro at jeg er en rar dame som elsker å holde seg på magen og snakke med den. Jeg bestemte meg fort for å dra hjem ettersom sparkingen bare ble verre.

Jeg gikk ut av bilen og gikk mot inngangsdøren til barndomshjemmet mitt. Jeg åpnet døren og ble møtt av den vidunderlige lukten av pannekaker. Jeg la fra meg bagen min på kommoden ute i gangen og gikk rett på kjøkkenet. "Hei mamma." Mamma stod på kjøkkenet og stekte pannekaker til lunsj. Hun snudde en pannekake og snudde seg mot meg. "Hei vennen, hvordan var det på stranden?" Mamma ga meg en stor klem, noe som ikke var så lett nå som magen min begynner å vokse. "Det var kjempe koselig. Skulle ønske dere kunne blitt med." Jeg ga pappa, som satt og leste avisen på kjøkken bordet, et smil. "Åh, vi får være med en annen gang da." jeg ga mamma en klem. "åh tenk at du snart skal bli mamma." mamma dro ut fra klemmen. "og du bestemor, og pappa bestefar."
Klokken var blitt mye og jeg bestemte meg for å legge meg for dagen. "natta da vennen, jeg kommer opp med en kopp te om litt." jeg gikk inn på rommet mitt og satt meg på sengen. Det var da jeg så den lille jenta igjen. samme hjørnet. helt lik som dagen før. og hun snakket ikke denne gangen heller. Det banket på døren. "kom inn." mamma kom inn med en kopp med te. "hei ve..." ansiktet til mamma fikk en hvit aktig farge, og koppen med te gikk rett i gulvet. hun så jenta.