Djeveldansen

Kapittel 1

En ting kan forandre hvordan folk ser på deg. Et øyeblikk kan ødelegge det du har jobbet hardt for å oppnå. Det var det som skjedde med meg. Jeg lot det glippe i en liten stund og woooops så var alt snudd opp ned.

-si meg, hvordan klarte du å ende opp her sånn som dette?

Det er et godt spørsmål. Jeg mener at ting skjer av en grunn. Det har jeg vist helt siden jeg var ei lita jente, men hva slags grunn angående denne saken? Det er jeg ikke så sikker på. Men det jeg er sikker på er at man kan miste alt på et blunk. I det ene øyeblikket er alt som det pleier og man forventer intet annet enn det vanlige og i det andre så tar man en bitte liten feil avgjørelse og alt forandrer seg, selv ens syn på verden.

om man er en danser bruker man en del tid på å kjempe mot naturen. Man prøve bestandig å være perfekt. Men en del av en selv er veldig kritisk som har en tankegang som -uansett hva eller hvilke anledning så kan jeg alltid gjøre bedre.

I det minste er de fleste danserne sånn, men så har vi de få kanskje en av en million dansere som får det til uten å prøve For de er rett og slett naturtalenter. Og dette vet jeg fordi jeg selv var en av de danserne som måtte prøve. Jeg var en del av en verden der hvor man måtte slite seg selv ut dag og natt for å fremstå som den perfekte jenta. I ballet vet man alltid hvordan det neste trinnet er, reglene har ikke forandret seg på over 100 år, men jeg vet at ting ikke vil være de samme for alltid. Det er derfor alle dansere må lære seg nye triks selv om nervene skriker imot det. Dessverre er ikke alt i livet som ballet. Jeg har alltid trodd at jeg visste hvor det neste trinnet var fordi jeg hadde danset den samme dansen i 16 år, men så viser det seg at den dansen jeg har danset hele livet ikke er den samme lenger, plutselig er koreografien annerledes og reglene er nye. Det er ikke de reglene jeg er bandt med som gjelder lenger. Selv om reglene har vært de samme i 100vis av år, så kjenner jeg ikke til disse trinnene. Det er nå jeg må lære meg nye triks mens nervene skriker i mot det fordi jeg plutselig prøver å endre på dansen.

Nå som jeg har danset den nye dansen en stund føler jeg at jeg blir glad for å slippe meg litt løs, jeg føler at det var dette som manglet i livet mitt. Nå er livet mitt perfekt, tenker jeg. Jeg fortsetter å danse den nye dansen en stund til, men den er mer krevende enn den gamle dansen og til slutt må jeg gi meg. Jeg prøver å gå tilbake til den dansen jeg hadde danset i 16 år men ender opp med å blande trinnene sammen, folkene rundt meg fortsetter å danse de to forskjellige dansene som viser at de er fra to forskjellige verdener mens jeg snubler i mine egne føtter fordi jeg ikke klarer å finne ut hvilke dans jeg bør danse.

Den velkjente dansen jeg har danset i 16 år eller den krevende dansen som fyller meg med kjærlighet og glede.

Siden jeg ikke klarer å bestemme meg vet jeg ikke hvor jeg hører hjemme lenger.

Hei dere håper det var en bra nok start neste del vil være mer spennende -håper jeg. Og den vil nok være lenger også håper denne innledningen høres spennende ut og jeg håper virkelig dere fortsetter å lese tusen takk!!