LOVE MEANS FIGHT

2 OI, SÅ LETT

Gjennom Melanies øyne

"Så, hvordan har de to første timene hvert?" lurte Alison engasjert, eller hun hørtes nå engasjert ut. Ikke vet jeg, hakke kjent henne så lenge til å vite hvordan hun prater. Oi, snålt..

"Joo, uvant tror jeg. Er ikke akkurat kjent med noen her.. Lærerne, klasserommene og elevene er helt annerledes!"

"Ja jøss! Det var da rart!" gliste hun sarkastisk.

"Haha, ditt spørsmål." lo jeg.

"Men helt ærlig, hater du å være her?!" hun virket nesten litt bekymret, ikke vet jeg hvorfor, men manerer eide jeg jo, håper jeg i hvertfall, så svaret mitt lød slik;

" Ehh.. Helt ærlig.." hun fikk en enda mer bekymret mine nå, akkurat etter min plan.

"Dette er så syyyyyyyyyyykt mye bedre enn den forrige skolen! Gawhd! Du aner ikke, hadde du vært meg hadde du faktisk skjønt det. Men siden du er du og jeg er meg. Så kan du jo ikke skjønne det, så jeg håper at dette svaret forklarer det meste!" hylte jeg, too much, får gå. Skal hun være vennen min må hun vite hvor himla sær jeg kan være, heh.

"Ro deg ned'a." lo hun. Og jeg lo med.

"Jo, ja, jeg overdrev kanskje en smule. Men jeg er meg som jeg sa, og jeg er sånn. Litt sånn smågal, venn deg til det! Men helt seriøst, dette er mye bedre!" Fjeset mitt sprakk ut i et skjevt smil, så vel egentlig mer som en veldig fæl grimase? Ja, for Alison brøyt ut i en hysterisk latter.

Etter hennes lille latterutbrudd fortsatte vi mot kantina og satte oss ned ved et tilfeldig bord.

"Hva gjør du i helgen?" jeg satte en baguettsmule fast i ranghalsen og fikk plutselig et enormt hosteanfall. Da jeg hadde hostet meg ferdig, som hadde gitt meg røde og våte øyne, for ikke å glemme en sår hals la jeg merke til alle som så på, nesten hele kantina, stryk det, hele kantina glodde rart på meg. Flott, så typisk min uflaks da.. Sukk.

På siden av meg hadde Alison brutt ut i enda et latteranfall. Etter at hun tørket tårene sine og fått litt luft med fornuft inn i seg igjen ble hun brått veldig alvorlig.

"Men seriøst? Jeg liker deg godt, er det at jeg lurer på hva du gjør i helgen så all verdens da?" endelig sprakk ansiktet hennes ut i det vanlige gliset igjen.

"Nei, men jeg ble bare litt paff. Jøye meg så godt førsteinntrykk jeg må ha gitt deg da!" Smilte jeg.

"Men hallo da?! Døtte meg så treg du må være på å svare da? Gjør du noe i helgen eller ikke?" Hun virket nesten litt irritert men hun smilte, så nei, irritert var hun nok ikke, bare utålmodig.

"Okei, jeg er ikke så flink på spørsmål. Men nei, jeg kjenner absolutt ingen her bortsett fra deg. Så helgen min går nok til å spise is og ostepop mens jeg ser på, ikke diss meg, Mikke Mus." Svarte jeg.

Jøye, så lett det skulle være å snakke med henne da, jeg sier bare det til mine nærmeste, det med Mikke Mus altså. For tja, jeg er kanskje glad i Vampire Diaries, men Mikke er en søt liten råtass!

Et nytt latteranfall var på tur å bryte løs og jeg så at hun slet en hel del med å ikke slippe det løs. Screw that, det gikk rett i vasken og før jeg visste ordet av det satt vi begge og sprutflirte.

"Herregud!... Ser du på M... Mikkemus?! Mwahahahah" fikk hun stotret fram mellom all latteren. Tårene spratt på begge og vi lo så hardt at vi fikk vondt i magen. Alison var på tur og falle ned fra stolen, screw det også vi begge dumpet ned på gulvet og landet på rumpa. Fytti, det gjorde vondt. My ass, for opptatt med å le meg ihjel nå.

Litt mer luft med fornuft ble fylt i lungene våre og vi fikk samlet oss soppas til å holde oss seriøse, eller nesten i allefall.

"Men supert da! Da skal jeg nok lære meg å se på Mikke Mus jeg også, for hutti, jeg elsker is og ostepop. Og du er ikke så ille du heller, så nå må du dele helgen med meg!" gliste hun. Herremin, godt gjort Melanie. Første skoledag og du har faktisk funnet deg en venn verdt å holde på. Ikke dårlig!

"Men seriøst! Hvorfor ser du på Mikke Mus?!" latterkulen vår fra iste hang i atmosfæren og var til å ta og føle på, klisjé much, ja.

"Herregud! Det er jo så koselig da!" det var da nok et bra nok svar, det var i hvertfall ærlig. For ja, Mikke Mus var så himla koselig og fikk meg til å slappe av og komme i et bedre humør hver gang, ass! Riktignok kunne jeg være normal også når det kommer til filmvalget, for jeg elsker Vampire Diares og det er ikke til å legge skjul på en gang!

~~~~~~

Uken var gått i en fei og nå satt jeg og Alison i hver vår nattbukse, hver vår Ben&Jerry's Cokkie Dough boks og en stor skål med ostepop foran TV'en, mens vi scrollet ned etter en bra Mikke Musepisode.

"Siden du er så obsessed med Mikke Mus og syns alle er så bra og vi uansett skal se en du allerede har sett før, kan vi ikke bare ta en helt random en? Isteden for å bruke halve natta på å finne en liksom?" sa Alison oppgitt.

"Nei! Grunnen til at jeg leter etter en bra er for å få deg til å bite på og bli like obsessed som du sier. Tar jeg en ikke fullt så bra blir du bare til å spytte i bakken og trampe ned, og vennskapet blir ødelagt." Det var også snålt, rart hun ikke har blitt lei av meg enda..

"Well played Mel, well played! Du fortjener hvetemel nå ass!" lo hun oppgitt.

Etter et par episoder sang vi begge med på alle sangene og jeg følte meg veldig fornøyd med meg selv! Endelig slapp jeg å se alene hele tiden.

"Herregud, jeg føler meg som et lite barn igjen jo!" gliste Alison.

"Det var det jeg sa! Man føler seg yngre tvert Mikke viser seg på skjermen!" jeg var mer en bare tilfreds

~~~~~~

Bildet av Lucy Hale, som er hvordan jeg ser for meg Alison, * hjerteøyner * !