LOVE MEANS FIGHT

3 BFF

Gjennom Melanies øyne

Jeg våknet av den varme sola som streifet over ansiktet mitt. Jeg knep øynene sammen i håp om at det skulle bli lettere å våkne. Sola ble plutselig borte men varmen var der fortsatt. Jeg sperret øynene mine opp. Der sto ingen andre enn Alison.

"Endelig våkner du. Syvsover, det er det du er!" Ertet hun. Jeg kjente meg ganske ubekvem her jeg lå, trøtt og sikkert et kråkereir av et hår. Jaja, hun fikk tåle det, spesielt siden hun er vennen min.

"Øhg.. Du vet at vi la oss veldig sent igår. Hvordan klarer du å våkne så tidlig?" gryntet jeg. Jeg tok opp mobilen for å sjekke klokka.

"Og forresten, klokka er bare 10:37." Sent? Dette var Mikke meg ikke sent, det er faktisk ganske tidlig når man tenker på hvor sent det ble igår... 03:46..

"Ja, vel jeg er en morgenfugl og denne timen virket vel egentlig lenger enn den egentlig var..." Begynte hun.

"Har du vært våken en time?! Du kunne jo bare vekket meg!" jeg fikk på en måte et stikk av skyldfølelse. Jeg hadde ikke gjort noe, men uansett.

*

Vi vandret gjennom kjøpesenteret og lette etter Gina Tricot. Letingen ble glemt fort da vi så en annen butikk jeg verken har hørt om før eller vet hvordan uttales, som virket mer spennende en Gina! Vi entret butikken og møtte en  butikk full av smæshinge kjoler og enormt med penklær og annet dilldall. På alle utstillingbordene innover flagget det med reklameplakater der det sto; SUPER SALG PÅ ALT AV KJOLER OG TILBEHØR!

På siden av meg hørte jeg en pritti exaited Alison, for å si det mildt.

"Iiiiiiiiihh! Saaalg!!!!" Hvinte hun. Hun så på meg med store øyne, hun så ut som et lite barn som ba etter godteri, hahah. Så hun var av den typen, hun tilhørte kategorien 'jenter-som-blir-hyper-av-salg-og-rensker-hele-butikken'? Jeg stirret enda litt mer på henne før jeg fant ut at jeg kommer til å miste øynene om jeg ikke blunket snart. Ihvertfall, det var ikke et pent syn, rart at jeg da i det hele tatt stirret, ble sikkert litt trollbundet. Alisons valpeøyne hadde blitt erstattet og nå så hun på meg med et ondskapsfullt blikk.

"Hva?!" Hoppet det ut av en noe forvirret meg.

"Vi kommer til å være fattige når vi vandrer ut her ifra!" hylte hun. Jeg måtte le av måten hun sa det på, hun var ekstremt oppspilt i hvertfall, det var sikkert og vist!

*

"Ok. Du kommer til å se ut som en gudinne på ballet!" Alison rakte meg en vakker, lavendel lilla kjole med et skimrete glitterbelte og diamant- og paljettdetaljer. Den var virkelig vakker!

"Neeh, litt for mye for min smak, ta den du!" smilte jeg, jeg kunne se på henne at hun hadde mest lyst på den selv, og det var jo sant, siden jeg har lyst hår, med en rødlig undertone i tillegg, passer jeg ikke alle de glitrende detaljene, de tar også oppmerksomheten bort fra øynene mine, pluss at lilla ikke er helt min farge. Jeg må jo høres ut som den moteeksperten, men nei. Jeg bare vet hva jeg liker!

"Takk guud!" sa hun med et lettet smil og var i full spurt mot prøverommene. Jeg lo en liten latter, så fortsatte jeg på min lille jakt etter noe som fanget oppmerksomheten min. Jeg lot fingrene mine stryke lett over de mange, vakre kjolene som hang på stativene.

Plutselig så jeg noe lyseblått. Jeg lot handa smette inn og grep forsiktig i det lyseblåe stoffet. Den var nydelig, det myke stoffet kjentes godt mot huden og den vakre fargen var til å smelte av. Det så ut som en kjole Askepott kunne hatt på seg! Jeg holt på å besvime der jeg sto og så drømmende på kjolen.

Bak meg hørte jeg et lite gisp, det var Alison. Jeg tok en rask piruett så øynene mine peket mot henne. Der sto hun i den lavendellilla kjolen og så ut som en prinsesse. Nå var det min tur til å gi fra meg et gisp.

"Du ser nydelig ut!" måpte jeg.

"Jajaja, takk, jeg vet." mumlet hun fort. Øynene hennes var festet på det lyseblåe fillestykket jeg holdte i hendene mine. Jeg kikket ned på stoffet og det traff meg hva hun var så opptatt av. Jeg holdt kjolen opp og hun måpte mer og mer i tillegg til de gigantiske kulene av et par øyne. Hun så ut som en tiggende hund der hun sto.

"Herregud, den der MÅÅ du kjøpe!" Ropte hun. Og før jeg visste ordet av det geleidet hun meg i retning prøverommene. Jeg trakk for forhenget og var i full gang med å trekke kjolen opp de bare leggene mine.

Da glidelåsen var sippet opp og noen små justeringer, som å stramme litt rundt livet var gjort, kunne jeg velfortjent se meg i speilet. Enda en gang måtte jeg gi fra meg et lite gisp. Jeg kjente meg ikke igjen! Kjolen satt som støpt! Stoffet var mykt på kroppen og kjentes ut som silke, fargen fikk frem alt det jeg likte ved meg selv, de grønne øynene mine og det jordbærblonde håret mitt.

"Ring en prest! Jeg skal gifte meg med denne kjolen!" Ropte jeg ut til Alison. Jeg høre latteren hennes runge litt før hun plutselig sa

"Du vet jeg er utålmodig, kom ut så jeg får se da!" litt småirritert, men bare på grunn av den lange ventetiden.

Jeg røsket opp forhenget og spradet ut som en modell. Jeg er sikker på at haka til Alison traff rett i bakken. Med min kronglete modellgange, mitt skjeve smil og det ikke så vellykkede forsøket mitt på å vinke som de i kongefamilien, måtte det ha sett veldig rart ut om det ikke var for omstendighetene. Kjolen klarte å redde alle teite feil og fikk det til å se ut som om jeg var med i TOP MODEL USA, ellernoe.

*
Vi gikk ut, begge to med hendene fulle av poser og ei litt brent lommebok, der noen tusen var blitt brukt på kjoler, tilbehør og annet smykkeri. Vi gikk retning starbucks for å sette oss ned og strekke litt på bena. For ikke å glemme at vi begge lengtet etter mat og drikke. Starbucks var vel ikke det beste en kunne rømme til med tanke på at kjolene var sydd til tynne personer. Ja ja, vi hadde heldigvis allerede planlagt en joggetur senere i nesteuke.

Med hver vår frappe plassert trygt mellom fingrene våre, kunne vi endelig puste lettet ut. Etter å bare besøkt en klesbutikk var vi begge utslitte og hadde såre såler og ben.

Etter en stor slurk av frappen, klappet Alison seg mykt på magen.

"Nå skal jeg overrekke deg den ære av å gi deg et kallenavn. For jeg min venn, føler ikke bare vennskap mellom oss to individer, her har vi et godt eksemplar av det jeg liker å kalle 'bestevennmatrialet'. Så ditt kallenavn er herved Mel!" Sa Alison meget formelt. Jeg lo en liten latter.

"Best fucking friends!" Ropte jeg ut i cafeen, så de 'litt for voksne' ga meg et stygt blikk. Jeg kjente rødmen snike inn på meg og varme kinnene før jeg og Alison braste ut i en stille latter.

"Best fucking friends!" gjentok Alison med lav stemme så ingen av de 'litt for voksne' hørte det, og rakk meg lillefingeren. Jeg kroket min lillefinger rundt hennes, og tenkte et stille 'pinky'.

~~~~~~

Så da var nok en del skrevet ferdig litt (alt for) sent. Det var egentlig ganske vanskelig å skrive denne delen så den ikke bare gikk i det samme og ble kjedelig og lite innholdsrik å lese. Bildet er av kjolen Melanie kjøpte, og jeg har bare en ting å si; den er nyyyydeeeeliiiiiig!