Badboy

Kapittel 48

Jeg og William kom nettopp hjem til meg etter en kort tur innom rektor sitt kontor. Etter som jeg knulla henne for et og et halvt år siden for å få en bra karakter i naturfag har hun nesten aldri gitt meg bråk. Marcus fikk masse kjeft og ble utvist i to dager. Han så på meg med tidenes styggeste blikk, men jeg bare hevde bryna mine og smilte ekkelt til han. Jævla taper.

«ta volumet høyere!», sier William til meg, og jeg skrur TV-lyden høyere opp, og løfter blikket mitt til skjermen. Det er da jeg ser nyhetssendingen om Lexie.

17 år gamle Lexie Hollister forsvant torsdag ettermiddag på vei hjem fra skolen. Hun skal må ha blitt funnet død og drept, i tillegg til å ha blitt utsatt for flere seksuelle overgrep. Politiet leter nå desperat etter vitner som har sett unge Lexie i tidsperioden 13:45-14:30. Vi ber alle ta ekstra vare på hverandre, og passe på hverandre frem til politiet har funnet gjerningsmennene.

Fyfaen jeg skal drepe den gutten. Tenk å være så ondskapsfull at du kan voldta og drepe en du elsket. William sitter og biter seg i knyttneven imens beinet hans rister. Vi begge trenger en pause.

«Bare tanken på at vi ikke kan gjøre noe dreper meg», sier jeg og ser bort på William. Det er som om en lyspære tennes over han i det de ordene forlater munnen min og fyller ørene hans. Han ser bort på meg i noen få sekunder før han spretter opp av senga.

«Der sa du det! Vi må bare få tatt ned den jævla gruppa!», sier han og rister på hendene sine engasjert. Jeg skjønner hva han tenker, men det vil ikke gå. Jeg har prøvd alt. Absolutt alt

«William jeg har prøvd å ta ned den jævla gruppa i år. Det er umulig!», roper jeg og reiser meg frustrert opp. Jeg går frem og tilbake på gulvet, og plutselig skjer det verste jeg har opplevd. Hele historien til meg og Lexie flasher gjennom øynene mine. Da vi møttes i gangen, første gym timen, da jeg så henne i butikken med Axel, den festen, første kysset vårt, bilturen, jul i vinterland, alle de fine øyeblikkene i senga og ikke minst jule kvelden. Alt bare gikk foran øynene mine. Jeg faller sammen på bakken og tårene renner. William kommer løpende og ser panikken i øynene mine.

Jeg tenker på da Lexie fikk sitt første angst anfall. Pust...inn...ut...inn...ut. Etter noen minutter får jeg roet meg ned. Fyfaen dette går jo ikke mer

•••

Telefonen min lyser opp i det jeg får en melding fra Axel.

Står utenfor.

Jeg går til døra og møter de tårefylte øynene til William i døra. Han sier ingen ting. Bare rekker meg en hvit konvolutt med en lyserosa sløyfe over. Jeg åpner den og jeg sverger på at hjertet mitt stoppet opp et lite sekund inder jeg leste kortet

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Vi ønsker deg velkommen til begravelse
Lexie Hollister

Vi håper vi ser deg i kirken onsdag om 2 uker for å minnes om vår kjære Lexie. Det blir en hyggelig minnestund etter seremonien hvor vi skal hylle minnene sammen.
Med vennlig hilsen familien Hollister
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Jeg ser opp på Axel. En rykning i smilebåndet hans skjer før det dør ut igjen. Han klapper meg på skulderen før han snur seg rundt og forsvinner ned trappen. Jeg lukker døra og ser bort på William som står forvirret og ser på meg.

«Begravelsen er onsdag to uker fra nå», sier jeg, og jeg ser panikken i kroppen til William sprer seg. Faen i helvete.