"Jenny?! Er det deg?""
Han sa det på norsk, med en fransk aksent, den aksenten husket jeg så godt.
Henri, den lille gutten jeg pleide å leke med da vi var bittesmå, hadde forandret seg.
Jeg kunne ikke huske han var så....wow.
Håret var lysebrunt og rufset til, øynene var også lysebrune og han var solid bygd, jeg veddet på at magemuskler gjemte seg bak den skjorta.
Helt ærlig husket jeg bare en tynn liten sutrete tass som gråt konstant.
Vi var ikke akkurat venner, for den eneste grunnen for at jeg pleide å leke med han var fordi foreldrene våre var gode kollegaer.
"Eh, kjenner dere hverandre?"
Ellie rev meg ut av tankene mine som hadde gått så langt tilbake i tid, mens Sarah stirret åndsfraværende på Henri.
"Ja, vi var gode venner før," svarte Henri før jeg fikk åpnet munnen.
"Virkelig?"
Sarah og Ellie så litt sjokkerte ut, de trodde sikkert han var en av de fake vennene mine som hadde spilt alt sammen og hadde bidratt til å gjøre livet mitt til et h*****.
"Eh, ikke akkurat venner. Mer bekjente-fordi-foreldrene-våre-var-kollegaer," forklarte jeg.
Sarah og Ellie så litt mer forståelsesfulle ut nå.
Henri derimot så fornærmet ut.
Han kastet et blikk mot kjøkkenet og satte seg ned på den ledige stolen.
"Så, hva gjør du her?" Kom jeg han i forkjøpet.
"Jeg jobber her, hva ser det ut som?"
Han hadde tydeligvis blitt skarpere med ordene sine, ser man det.
"Hva med deg?"
"Jeg flyttet hit til tante for et halvt år siden, men har du flyttet hit eller?"
"Nei, jeg går på utvekslingsår, så tenkte det hadde vært fint å tjene litt cash også," sa han og trakk på skuldrene.
Jeg nikket.
"Men vi kunne ikke fått bestilt noe eller?" Ellie så utålmodig på Henri.
"Du er liksom servitør, eller?"
Jeg smilte, Ellie sa ting så direkte.
"Hva vil dere ha da?" Henri tok opp notatblokka og pennen igjen.
"Skjokolade kake og kald kakao"
"Jeg har bestilt. Sarah?"
Sara satt fortsatt stille og så åndsraværende på Henri.
Hun skvatt da jeg sa navnet hennes og så forvirret opp.
"Eh, jeg skal ha...." Hun kikket ned på menyen, tydelig flau over å ha drømt seg bort.
"En belgisk vaffel med juice, takk," sa hun til slutt.
"Vi ses vel en gang,"
Henri smilte og nikket til oss før han gikk mot kjøkkenet.
Ellie dultet borti skulderen til Sarah og sa ertende;
"Ooooo"
Hun svarte med et stygt blikk.
"Så, fortell oss litt mer om denne Henri," sa Sarah og satte albuene på bordet og hvilte ansiktet i hendene.
"Hun vil ha litt mer fakta om sin fremtidige brudgom," fniste Ellie.
"Vel, som jeg sa var foreldrene våre gode kollegaer og venner. Vi ble nærmest tvunget til å leke sammen, men han var en sykt sutrete unge. Endte nesten alltid med at han løp gråtende tilbake til mamma etter noen skarpe ord fra meg," sa jeg og trakk på skuldrene.
"Hahaha, ikke så tøff som han egentlig ser ut som da," Ellie gliste og skottet bort på Henri som stod på andre siden av cafeen og betjente et gammelt ektepar.
Etter å ha spist på cafeen og ertet Sarah til hun nesten holdt på å kvele Ellie i offentlighet, tok vi en runde rundt på senteret.
Sarah og Ellie endte opp med drøssevis av poser mens jeg som vanlig var for lat til å finne noe.
Jeg var uansett ikke i humør for å shoppe.
"Vent, kan jeg bare få stikke innom toalettene?" Jeg stoppet så brått opp at Ellie krasjet rett inn i meg og mistet halve posehaugen sin.
"Den er grei," nikket Sarah uten å se opp fra mobilskjermen.
"Vi venter her"
Jeg løp inn på doen og gjorde mitt.
Men jeg tror jeg heller hadde valgt å holde meg om jeg hadde visst hvem jeg hadde møtt der da jeg skulle vaske hendene.
*
*
*
*
*
*
Sorry for lite oppdtateringer igjen! Har snart muntlig tentamen og må øve de neste dagene😁
Heldigsvis er det snart sommerferie da :)
Da får jeg så mye mer tid til å skrive!
Kommenter gjerne spørsmål, fikk ingen fra forrige.
God helg alle sammen!❤️
VOCÊ ESTÁ LENDO
Fresh start
Ficção AdolescenteJenny sine foreldre sendte henne til New york, for å bo hos tanten sin i noen år. Hun skulle bli kvitt alt som hadde dratt henne ned. Fake venner, mobbing, tvang, og ikke minst, gutter. Gutter er ikke verdt det, og Jenny var fast bestemt på å ikke f...
