One Direction Historie: I Should Have Kissed You

Del 3

Hey hey, her kommer Del 3. Håper dere liker den :)
___________________

Jenter som deg, hva mente han med det? Men før du fikk spurt kunne dere høre en dør smelle igjen, etterfulgt av raske skritt bortover steingulvet. Du kunne høre panikken i stemmen hennes som vokste for hver gang hun ropte navnet ditt...

---------------------------------------------------------

Du kunne se panikken i øynene til Harry, men klarte ikke å konsentrere deg om det nå. «*ditt navn*!» Louise stoppet å rope og satte seg ned på en av stolene på første rad. Sakte brøt hun ut i gråt, og du kunne kjenne skyldfølelsen som snek seg oppover langs kroppen din. «Mamma» Hvisket du mens du nærmet deg forsiktig. Louise stirret på deg som hun om hadde sett ett spøkelse, før hun kastet seg i armene dine. «Jenta mi!» Hun gråt og gråt, og du visste ikke hva du skulle gjøre. Forsiktig prøvde du å klappe henne på hodet, mens du hvisket beroligende ord i øret hennes.

«Det går bra mamma, jeg er her nå.» Louise så på deg. Hun tok hodet ditt mellom hendene sine mens hun ristet på hodet. En tåre trillet ned langs kinnet hennes, og du kunne kjenne at du hadde lyst til å gråte du og. «Jeg trodde du var død!» Skrek hun plutselig, og slapp hodet ditt. «skjønner du det?! Jeg har ringt rundt i hele nabolaget, ingen visste hvor du var! Du lovet å være hjemme til tolv!» Du bet deg i leppa og kjente tårene presse på. «Unnskyld mamma, det skjedde så mye og..» «Unnskyld!» Utbrøt hun. «Er det det beste du kommer på.» Hun satte seg på gulvet med hodet i hendene. Det var fælt å se henne sånn, du hadde nesten aldri sett henne gråte før. «Jeg beklager mamma, jeg vet jeg skulle sakt fra. Men det ble så mye alt sammen..» Louise kikket opp på deg, med sorte ringer rundt øyne. «Kanskje på tide å kjøpe seg en vannfast mascara?» Spurte du og tørket bort en tåre fra kinnet hennes. «Jenta mi..» Hvisket hun igjen mens hun klemte deg. «Unnskyld at jeg ble så sint, jeg er bare så utrolig redd.» «Jeg skjønner det godt, jeg skulle ha sagt fra.» «Ja, hva var det du skulle ha sagt fra om egentlig?» Louise hadde roet seg nå, og kikket nysgjerrig på deg. Rart hvordan humøret kunne skifte så fort. Du kikket bort på scenen. Harry så på deg med skremte øyne etter å ha betraktet forestillingen på god avstand. Du smilte og han smilte tilbake. «Mamma.» Sa du, og hjalp henne på beina. «Dette er Harry, han er med i One Direction. Det bannet jeg var på konsert med vet du.» Harry kom bort til dere og tok Louise i hånden. «Hyggelig å hilse på deg.» Louise så skeptisk på han. «Jasså, så det er du som har oppholdt datteren min så lenge.» «Mamma da» Stønnet du mens du smilte unnskyldende til Harry. «Det går bra.» Svarte han. «Det er en utrolig søt datter du har.» Sa han til mamma, og du ble varm i hodet. Harry Styles kalte deg søt! «Ja ikke sant.» Sa mamma og rusket deg i håret. «Men klokka er hun ikke så flink til.» «Unnskyld mamma.» Sa du igjen og så skamfullt ned i bakken. «Det går bra, men vær så snill å si fra neste gang. Du aner ikke hvor redd jeg var.» Du nikket. «Så..» Harry puttet hendene i lomma mens han sparket usynlig grus fra gulvet. «Dere er kanskje på vei hjem?»

Det så ut som Louise tok hintet, for hun begynte å gå mot utgangen. «Jeg venter med bilen utenfor jenta mi, kom snart da.» Så var det bare dere to igjen. Harry kom mot deg, og strøk deg over kinnet. «Moren din er virkelig glad i deg.» Du nikket. «Når kan vi møtes igjen?» Spurte han og så

forventningsfullt på deg. «Vil du møte meg igjen?» Glapp det ut av deg. « Jeg mener, etter alt dette.» Han lo litt. «Så klart, hvem vil vel ikke det. Skal du noe på lørdag?» Du holdt pusten et sekund, og inne i deg jublet du som aldri før. «Tror ikke det nei..» Harry ga deg mobilen sin. «Her. Tast inn nummeret ditt, så ringer jeg deg i morgen. Ok?» Du grep mobilen hans og begynte å taste inn nummeret. Dette var for utrolig til å være sant...