'En gang drømte jeg at jeg kunne fly. De forsøkte å stoppe meg, men da fløy jeg bare over alle husene.'
*
Bjørn parkerer fremfor den store garasjen, og kikker på Katrine. «Er det skipsreder eller advokat mannen hennes er?»
«Jepp. Ingen typisk fosterfamilie akkurat.»
Bjørn stiger ut av tjenestebilen og ser seg rundt. Det er en unik og moderne villa i to etasjer. Ikke mer enn kanskje ti år gammel. Plenen kunne vært golf bane, og den digre garasjen med fire porter, står ikke i stil. Ser ut som den har stått der siden tider med hest og vogn. Siden den er av tre, ble kanskje den gamle villaen som en gang sto her brannskadet. Det er ikke ofte slike hus blir revet eller forfaller.
I et vindu i første etasje, står en kvinne.
«De tar seg i hvert fall ikke av Ida for pengene sin del,» sier Bjørn og går mot inngangspartiet. Entrédøren blir åpnet, og kvinnen kommer mot dem med fremstrakt hånd.
«Mette Nordberg,» sier hun kort.
«Bjørn Lien, og dette er Katrine Sørensen.»
Bjørn går etter henne inn. Tar av seg skoene, men beholder jakken på.
Fostermoren setter seg ved enden av kjøkkenbordet, og Bjørn trekker ut stolen på motsatt side. Katrine som omsider har fått tørket godt nok av seg på dørmatten og tatt av seg støvlettene, setter seg på langsiden mellom dem.
«Jeg forstår det slik at du mener faren kan ha tatt med seg Ida?» sier Bjørn.
«Ja,» svarer fostermoren. «Dere må hente henne med en gang. Jeg er livredd for hva han kan ha gjort med henne.»
«Men ut fra opplysninger jeg har fått, så har han ikke vært inne i bildet på over to år. Hva kan årsaken være til at han plutselig dukker opp nå?»
«Aner ikke hva som rører seg i hodet på den sinnssyke fyren, men det må være ham. Skolen til Ida ligger bare noen minutter herfra, og hun går alltid rett hjem.»
«Er mannen din hjemme?» spør Katrine.
«Nei. Det er ikke noe han heller vil, men han måtte i retten i en alvorlig sak i dag.»
«Hva med annen familie?»
«Dette har dere spurt meg om før. Faren sin familie bor i Sogn og Fjordane, men Ida har aldri hatt kontakt med dem.»
«Jeg vil gjerne se rommet hennes,» sier Bjørn og reiser seg.
*
Bjørn setter seg på sengekanten og ser seg rundt. Det er et typisk jenterom, men likevel ikke vanlig. Ingen plakater på veggene av hverken Disney filmer, hester eller popstjerner. Bare barnetegninger. På alle veggene.
«Hun skriver dagbok som jeg tenkte kunne inneholde noe,» sier fostermoren. «Men nå finner jeg den ikke. Det virker som hun har den med seg.»
«På skolen?» sier Bjørn. «Pleier hun å gjøre det?»
«Nei, hun har den i et skrin med lås på.» Fostermoren peker mot skrivebordet der det står et metallskrin som ser ut som en liten kiste med buet lokk. «Hun har 2 dagbøker, men nå er skrinet tomt.»
«Hvem er det som har brutt opp hengelåsen?»
«Jeg gjorde det i går kveld.»
«Hvorfor brøt du det opp?» spør Katrine og setter seg ved skrivebordet.
«Ja, det sa jeg nettopp. Det var selvfølgelig for å se etter noe som kunne hjelpe meg å finne henne.»
«Og da oppdaget du at dagbøkene var borte?» fortsetter Katrine.
«Ja.»
«Vi fant en dagbok hjemme hos moren i går kveld,» sier Bjørn. «Kan du beskrive dagbøkene?»
«Den ene er rød. Omslaget er en slags syntetisk skinn, og den andre er lysebrun med omslag i ekte skinn. Det er den nyeste.»
«Er det noe annet som er borte?»
«Som er borte? Hva mener du?»
«Jeg tenker at hun kan ha rømt,» sier Bjørn. «Og derfor tatt med seg ting.»
«Selvfølgelig har hun ikke rømt. Hun er bare elleve år.»
«Kan du allikevel undersøke om noe er borte?»
Fostermoren åpner klesskapet og rister på hodet. «Ingenting er borte, men du har ikke fortalt meg om dagboken dere fant hos moren. Er det Ida sin?»
«Den vi fant er lyseblå,» sier Katrine og blar i notisblokken sin. «Skal vi se ...» Katrine blar videre. «Gry Vågseid sier Ida kom til første time uten skolebøker i går. Ser du dem her nå?»
«Da må jeg se på timeplanen hennes,» sier fostermoren. «Den henger der på veggen over skrivebordet.»
Katrine kikker på den, og ser gjennom bøker i en skuff. «De er her,» sier hun og noterer.
«Hva med disse tegningene,» sier Bjørn og peker mot veggen.
«Ida er glad i å tegne.»
«Ser ut som alle handler om det samme,» sier Bjørn. «Skjærgård, holmer og fugler. Og denne båten, som hun har med i nesten alle bildene.»
«Men det er noe galt med tegningene,» sier Katrine. «Barn tegner alltid mennesker, men i disse er det ingen.»
«Hun gjorde det før,» sier fostermoren. «Men plutselig en dag var alle bildene med mennesker borte. Jeg vet ikke hvor hun gjorde av dem.»
«Alt tyder på at Ida har reist hjem til noen?» sier Bjørn. «Vi må få mer klarhet i hvem hun har kontakt med?»
«Ida får ikke mer familie av at dere spør meg, om og om igjen. Det er faren som har tatt henne, sier jeg jo.»
«Ida har lagt igjen skolebøkene og tatt med seg dagbøkene,» sier Bjørn. «Det tyder på at hun har rømt, eller i hvert fall at det er planlagt. Derfor er det helt avgjørende å få vite hvem Ida har kontakt med.»
«Skal dere virkelig sitte her og kaste bort tid med disse spørsmålene, mens Ida blir utsatt for gud vet hva? Sist hun var med faren ble hun nesten drept!»
«Vi utelukker selvsagt ikke noe,» sier Bjørn. «Men ut fra opplysningene om faren, virker det svært usannsynlig at hun har blitt med ham frivillig. Synes ikke du også det?»
«Herregud. Hun har jo ikke blitt med frivillig.» Fostermoren hever stemmen, og virker skjelven. «Han har kidnappet henne! Han er et monster. Hører dere ingenting?»
Katrine rister sakte på hodet. «Ingenting tyder på at faren har noe med dette å gjøre, men du skal være helt trygg på at vi aldri utelukker noe. Men det haster med å finne henne, og da må vi jobbe ut fra det som er mest sannsynlig, til enhver tid.»
«Men Ida har ikke kontakt med noen. Dessuten står den gamle sekken hennes her, som jeg vet hun ville tatt med seg hvis hun hadde rømt.»
Bjørn kikker på den gamle sekken ved sengen. Det ser ut som en gammel tursekk. «Hun hadde aldri kommet forbi deg med den sekken om morgenen. Hun tok nok ut skolebøkene og la dagbøkene og det hun ville ha med seg i skolesekken.»
«Det eneste jeg vet, er at slekten kommer fra en fjellbygd i Sogn og Fjordane et sted, og at Ida sin far har en søster,» sier fostermoren.
YOU ARE READING
Ulovlig kontakt (Norsk)
ActionIda, som er plassert i fosterhjem, ønsker av hele sitt hjerte å være sammen med den hun tekster med i hemmelighet. Da mobilen blir beslaglagt på skolen, og hun ikke får den tilbake av fostermoren, forsvinner hun uten et spor. Politiet bruker foto og...
