'Skulle ønske vi kunne renne på akebrett ned alle svingene fra Fløyen når det blir sne.'
*
Mette svinger inn på en bensinstasjon og stanser litt til side for pumpene. Det tapte anropet på mobilen er fra Wenche, og hun ringer tilbake.
«Jeg har nettopp vært på politistasjonen,» sier Wenche. «De mener Ida kan ha reist innover til faren sin familie i Sogn og Fjordane, alene.»
«Herregud. Selvfølgelig har hun ikke det,» sier Mette. «Har de vært hjemme hos faren?»
«De ringte. Lensmannen har visst gått i klasse med søsteren.»
«Ringte? Har de ikke vært hjemme hos ham og sjekket?»
«De gjør selvfølgelig det hvis de tror hun er der.»
«Hvor bor faren?»
«I den samme bygden tror jeg, men nå har jeg et møte. Ringer deg tilbake når jeg er ferdig.»
Mette legger fra seg mobiltelefonen og stirrer apatisk på bilene som fyker forbi på motorveien. Det er tåpelig å kjøre innover dit, men hun orker ikke å sitte i ro hjemme og bare vente. Og så hadde de ikke vært hjemme hos ham en gang? Bare ringt?
Før hun svinger ut på motorveien igjen, skriver hun en tekstmelding og sender den til Wenche. 'Hva er navnet på bygden der faren bor?'
*
Det er lang kø på fergeleiet. Wenche har svart på meldingen, og Mette taster inn bygden i Google Maps. Det er et knøttlite sted, der alle sikkert kjenner alle.
Hun tekster Henrik at hun blir sen, og kjører inn på fergen. De stuer bilene tett sammen for å få alle med. Skulle tro det er fellesferie.
«Motortrøbbel. Vi har bare én ferge nå,» sier billettøren.
«Er kiosken åpen?» spør Mette.
Billettøren smiler og viser tommelen opp, i det han haster videre.
Hun går ned trappene og kjøper seg en kaffe og et wienerbrød. Setter seg i en krok, og kikker på de andre passasjerene. Hun tekstet Henrik at hun blir sen. Hva for en melding er nå det? Sen fra hva? Hun går jo bare hjemme hver dag.
Mette ser for seg at Ida sitter ved nabobordet. Alene i den svarte regnfrakken og de gule støvlene. Kunne hun virkelig ha reist innover her alene? Tatt bussen til Førde?
Da måtte hun ha gått av ett eller annet sted for å finne en lokalbuss videre, men på disse stedene går det jo bare busser når barn skal til og fra skolen. Hun kunne bli stående hele dagen og vente, eller hele kvelden og natten.
*
Ut fra kartet er hun fremme. Det ligger to ubrukte bygninger langs veien før butikken. Ellers er det bare ett par gårdsbruk, og noen bolighus.
Mette stanser utenfor butikken og sjekker kartet en siste gang. Hun er på rett sted, så nå er det bare å gå inn her, og spørre noen i butikken hvor han bor.
Det står en kvinne i kassen og smiler.
«Hei, jeg lurer på om du kan hjelpe meg med noe,» sier Mette.
«Selvfølgelig.»
«Jeg leter etter en familie som heter Peterson.»
«Det bor ingen her med det navnet.»
«Er du sikker? For jeg vet at jeg er på rett sted.»
Kvinnen har langt lyst hår, og må ha vært utrolig vakker da hun var yngre, tenker Mette. Håret henger i en lang tykk flette fremfor brystet over den ene skulderen.
«Jeg har vokst opp her, og bodd her hele mitt liv så det er jeg hundre prosent sikker på.»
«Det forstår jeg bare ikke. For jeg er helt sikker på at familien kommer herfra.»
«Da må de ha et annet navn,» sier hun og smiler. «Det er jeg som driver butikken og håndterer posten, og før meg var det min mor.»
En butikkmedarbeider kommer til syne i en dør helt bakerst i lokalet.
«Ingrid!» roper han. «Telefon til deg.»
«Unnskyld meg,» sier kvinnen og går mot kontoret.
Hun er fortsatt vakker, tenker Mette. Kanskje snart førti, men noen eldes bedre enn andre.
Butikkmedarbeideren kommer mot henne.
«Jeg skal ikke ha noe,» sier Mette og går utenfor.
Litt bortenfor butikken er det en rasteplass med utsikt over dalen nedenfor. Det står en benk der under et lite tak. Det tjener kanskje som busskur også, tenker hun og setter seg.
Utsikten er nydelig. Dalsidene er gyldne, og nederst er dalen flammende rød. Her inne er det altså Ida sin familie kommer fra. På en av disse gårdene, men hvorfor stemmer ikke navnet? Kanskje Peterson ikke er familienavnet, men et navn faren har tatt fordi han er dømt for noe, og ikke vil bli gjenkjent?
Her inne bor han i hvert fall ikke. Kanskje dét er årsaken til at lensmannen bare ringte ham?
VOUS LISEZ
Ulovlig kontakt (Norsk)
ActionIda, som er plassert i fosterhjem, ønsker av hele sitt hjerte å være sammen med den hun tekster med i hemmelighet. Da mobilen blir beslaglagt på skolen, og hun ikke får den tilbake av fostermoren, forsvinner hun uten et spor. Politiet bruker foto og...
