'Til våren kommer det sikkert en ny blåmeisfamilie i fuglekassen. Fikk du fotoene?'
*
Mette svinger ned innkjørselen. Henrik sin røde Tesla står i garasjen. Han har ikke raket og kostet utenfor som han pleier, og er sikkert stresset over at ting ikke er som de skal. Verre kommer det til å bli når bladene klistrer seg fast og råtner. Hun ser for seg den stramme munnen hans når han snakker om løvet som bare faller, og faller over alt. Det må fjernes før det råtner. Dette må hun jo forstå, og det innebærer jo et visst samarbeid.
Hun parkerer ved siden av teslaen og snur seg mot Ida. «Du kan godt løpe rett på rommet ditt hvis du har lyst. Jeg kan si til Henrik og Henriette at de skal la deg være fordi du har lekser. Men bare hvis du har lyst. Vi kommer sikker til å se film i peisestuen.»
«Okei,» sier Ida og løper inn.
Mette blir stående og se på alle de røde bladene. Hvis hun raker det opp nå, kan Henriette eller Henrik stille Ida masser av spørsmål. Det får vente, selv om Henrik blir irritert.
Da hun kommer inn døren, står Henrik i gangen og kikker opp trappen etter Ida. Han har et forvirret uttrykk.
«Hun bare gikk rett forbi meg.»
«Vi hadde en lang prat på Egon, så det er ikke noe å bekymre seg for. Har dere spist?»
«Vi bestilte Pizza, men jeg fikk ikke raket opp løvet når jeg kom hjem, og nå klistrer det seg fast. Blir sleipt og ekkelt der nå.»
Mette tar av seg støvlettene og henger av seg jakken. Inne i stuen sitter Henriette ved peisen i en lenestol og tekster. Mette setter seg i sofaen. «Skal vi se på en film i kveld? Du kan bestemme, og så lager jeg litt dipp?»
«Skal si du er i godt humør. Hvor har dere vært?»
«Ida måtte ha ny mobil, og så var vi på Egon etterpå.»
Henrik kommer inn og setter seg i sofaen ved siden av henne.
«Hvor har Ida vært? Det er dét som er spørsmålet, og hva har hun fortalt?»
Mette sukker. «Hun rotet seg bort med bussen, men dette lar vi ligge. Ikke flere spørsmål til Ida.»
Henrik ser sjokkert ut.
«Jeg mener det jeg sier.» Mette merker at tonene hennes er krassere enn hun hadde tenkt. Hun må korrigere seg, være munter. «Dere kan velge en film, jeg skal bare gå opp til Ida med noe.»
Hun reiser seg og går ut i entreen. Henrik sitter helt sikkert og stirrer ut vinduet, tenker hun. Med en dyp rynke i pannen, mens han trommer med fingrene på ryggen av sofaen.
Hun tar på seg sko og går ut til bilen. Henter inn dokumentsafen hun har kjøpt. Tidligere har hun bare gått rett inn på Ida sitt rom etter å banke på, men nå skal ting forandres. Hun skal passe på at hun alltid venter på svar først.
Hun stiller seg fremfor døren og banker.
Det kommer ikke svar.
Mette banker på en gang til.
«Døren er åpen,» sier Ida innefra.
Mette åpner og går inn, plasserer dokumentsafen på skrivebordet og setter seg ved siden av Ida på sengekanten.
«Hva er dette?» spør Ida.
«Til dagbøkene dine. Den er innbruddsikker, brannsikker og den har både kodelås og nøkkel. Den holder ute skremte fostermødre og andre som kan finne på å snike i det du skriver.»
Ida kikker ned på føttene sine, og smiler. For det er faktisk et lite smil.
På sengen ved siden av henne ligger mobilen, fortsatt med lys i skjermen. Hun har nettopp brukt den og satt på tastelåsen. Har hun nettopp tekstet med noen? Slik Bjørn Lien sa. At hun har satt i et annet SIM-kort, og snakker med den ukjente vennen sin?
«Hva gjør du på?» sier Mette.
«Ingenting.»
«Bruksanvisningen og nøklene ligger her på bordet,» sier Mette, og reiser seg. «Vi sitter nede og ser på film. Veldig hyggelig hvis du kommer ned til oss.»
«Okei, men jeg tror jeg legger meg tidlig.»
Mette går bort til døren. «Ikke røm fra meg neste gang det blir vanskelig. Uansett hva det er, så er jeg på din side.»
«Jeg mente ikke å rømme,» hvisker Ida.
«Jeg er på din side. Bare husk det.»
Mette går ut og lukker døren.
Hvis Ida har byttet SIM-kort kommer ikke mobilen hennes til å ringe. Mette blir stående i gangen og lytte.
Fingrene skjelver i det hun tar mobilen opp av lommen og blar seg frem til Ida sitt nye nummer. Hvis det ringer, er det bare å legge på med en gang, og si hun kom borti tasten.
'Det oppnås ikke kontakt med mobilabonnenten ...'
Mette går ned trappen og setter seg ved kjøkkenbordet.
Det er dette som fikk Ida til å rømme. De tok fra henne mobilen. Hindret kontakt med denne personen – som hun nå sitter der oppe og tekster med.
Mette blar seg frem til Bjørn Lien i kontaktlisten og skriver en melding.
'Helt nøyaktig hvor fant dere Ida? Vær så snill og gi meg GPS posisjonen.'
YOU ARE READING
Ulovlig kontakt (Norsk)
ActionIda, som er plassert i fosterhjem, ønsker av hele sitt hjerte å være sammen med den hun tekster med i hemmelighet. Da mobilen blir beslaglagt på skolen, og hun ikke får den tilbake av fostermoren, forsvinner hun uten et spor. Politiet bruker foto og...
