'Hvorfor ødelegger de livet mitt?'
*
«Hvor har du fått denne fra?» sier Mette og kikker på fuglekassen som Ida har satt midt på kjøkkenbordet.
«Jeg laget den på sløyden,» sier Ida.
«Har du laget denne? Det er nesten ikke til å tro? Den ser helt profesjonell ut?»
«Den passer til blåmeis eller fluesnapper.»
«Hvor skal vi henge den opp? Kanskje på garasjeveggen?»
«Nei, det er ikke et bra sted. Jeg kan bare ha den på rommet mitt.»
«For noe tøys. Selvfølgelig må vi henge den opp. Hva med bakhagen. Der er det mange fugler.»
«Vi trenger ikke å henge den opp nå.» Ida tar med seg fuglekassen og går opp trappen til rommet sitt.
Mette blir stående og se etter henne. Ida vet en del om fugler. Har hun endelig funnet noe som Ida interesserer seg for?
Mette setter seg ved kjøkkenbordet og googler etter fuglekasse, blåmeis og fluesnapper. Det spretter frem en drøss med artikler.
'Fuglekasser bør rengjøres sent på vinteren, fordi noen arter hamstrer mat i dem.' Det er flere artikler om hvordan man skal henge dem opp.
Mette reiser seg og går ut i bakhagen. Det er flere steder som kan passe. Streng er best når man henger dem i et tre. Da slipper man å spikre i treet. Har hun noe streng? Lå det ikke noe igjen etter arbeiderne som fikset gjerdet? Og så må hun ha en stige.
Mette går ut i garasjen. Helt bakers i et skap for redskaper, finner hun streng og en avbitertang. Hun tar med seg et par hansker og stigen som Henrik alltid bruker til å rense takrennen for blader. Så går hun inn i gangen og roper opp trappen.
«Ida? Kan du komme ned med fuglekassen. Jeg vil gjerne henge den opp i hagen. Jeg har funnet et godt sted.»
Mette bærer med seg stigen til bakhagen og setter den opp mot epletreet. Bak henne kommer Ida til syne i terrassedøren.
Ida kikker mistenksomt på henne. «Det er ikke nødvendig å henge den opp, de legger bare egg om våren.»
«Noen arter bruker dem til å samle mat for vinteren også,» sier Mette. «Gå og hent den, så henger vi den her i epletreet.»
Mette leser litt i artikkelen på mobilen. Strengen skal løses litt hvert år, fordi trestammen blir tykkere.
Kort etter står Ida i døren med fuglekassen.
«Kom ut og hjelp meg å holde.»
Mette tar imot fuglekassen og bærer den med seg bort til epletreet, mens Ida løper ut i gangen for å ta på seg sko.
Det er laget til hull man skal tre strengen gjennom, og Mette klipper av to passelige lengder, fester dem i hvert hull og setter fuglekassen fra seg på bakken fremfor treet. Hun må flytte litt på stigen.
«Hva skal jeg gjøre?» sier Ida bak henne.
«Gi meg fuglekassen når jeg har kommet meg opp i stigen.»
Mette klatrer et stykke opp. Hvis hun bøyer seg litt ned, og Ida også strekker seg? Så får hun ta det siste skrittet forsiktig.
«Når jeg har tatt kassen, får du holde stigen. Okay?» Mette får tak i kassen og støtter den på trinnet over seg.
«Jeg holder stigen, men jeg er veldig liten,» sier Ida.
«Det gjør ikke noe. Jeg liker bare at du holder den, for da føler jeg meg litt tryggere.»
Da mette står trygt på bakken fremfor epletreet, tar hun bilder med mobilen av fuglekassen. «Du er helt fantastisk flink. Jeg er helt imponert over deg.»
«Det er lett å rense den fordi gulvet er en luke. Når du skrur ut en skrue, så svinger bunnen ned. Den er hengslet i bakveggen.»
«Hvem er det som har lært deg dette?»
Ida ser på henne, som om hun må tenke seg om. «Internett.»
«Tror du det kommer noen fugler i den?»
«Jeg tror det er et godt sted,» sier Ida.
«Vil du ha litt varm kakao? Hvis du ikke vil sitte her nede, kan du få den opp på rommet ditt.»
«Okei,» sier Ida og går inn terrassedøren.
Mette setter skoene sine i entreen og går ut på kjøkkenet. Ida sitter ved kjøkkenbordet og leser på mobilen sin. «Dette er en blåmeis,» sier hun og holder opp mobilen. «Og det neste bildet er av en svart og hvit fluesnapper.»
Mette tar imot mobilen og setter seg ved kjøkkenbordet. «Det blir skikkelig gøy hvis vi får en sånn familie i kassen til våren.»
«Egentlig skulle jeg lage fuglebrett fordi det snart er vinter. Men så hadde jeg begynt på fuglekassen, og da fikk jeg ikke ombestemme meg.»
«Hva er det neste du skal lage da?»
«Fuglebrettet.»
Mette rekker tilbake mobilen, og reiser seg. «Da lager jeg litt varm sjokolade.»
Ida liker best når den er hjemmelaget. Hun kan sitte å spare på en kopp til den blir nesten kald.
«Kanskje vi kan henge ut fuglenek, og sånne fettkuler med frø inni,» sier Mette. «Vi finner sikkert noen på Lagunen? De har dyrebutikk der og.»
«Jeg vet hvordan man lager meiseboller,» sier Ida.
«Men da skal vi gå på butikken og kjøpe det vi trenger, så lager vi de selv og henger de opp i hagen.»
«Jeg tror vi har det vi trenger,» sier Ida.
«Hva må vi ha?» Mette klarer nesten ikke å holde seg rolig.
«500 gram matfett, 200 gram sammalt hvetemel, og så må vi ha nøtter, solsikkefrø og havregryn.»
«Ja, alt det har vi.»
«Men det kan ikke være salt i fettet,» sier Ida.
«Fett uten salt?»
«Ja. Helt uten noe salt.»
«Hvordan lager vi de da?»
«Du må smelte fettet i en panne, og så må vi hakke nøttene. Når fettet er smeltet heller vi alt oppi, og så lager vi kuler med et tau inni.»
«Hvor har du lært dette? På skolen?»
Ida ser på henne en stund. «Internett.»
YOU ARE READING
Ulovlig kontakt (Norsk)
ActionIda, som er plassert i fosterhjem, ønsker av hele sitt hjerte å være sammen med den hun tekster med i hemmelighet. Da mobilen blir beslaglagt på skolen, og hun ikke får den tilbake av fostermoren, forsvinner hun uten et spor. Politiet bruker foto og...