'Jeg er alltid hos deg. Hver gang du lukker øynene og tenker på hva jeg gjør, da tenker jeg på deg.'
*
Bjørn går ut i garasjen og setter seg i bilen. Det er bare halvannen time til han skal være hos psykologen. Nesten bortkastet å gå innom kontoret.
Hvem er du? tenker Bjørn og legger bunken med tekstmeldinger fra seg i passasjersetet. Pokker så idiotisk å bli liggende til langt på natt å lese tekstmeldinger. Innsovningstablettene fungerer jo ikke, men sterkere saker gjør det kanskje ulovlig å kjøre bil? Å kjøre så trøtt som han er, utgjør trolig større fare en å være dritings, så faen heller.
Han stirrer på garasjedøren som stiger sakte opp. Lyset utenfor er skarpt, og solen får det til å glinse i den våte asfalten.
Bjørn ser på klokken. Har sett på den for tretti sekunder siden. Det er ni timer til han skal sette seg i bilen og kjøre til tempelet. Det er et greit kompromiss å kjøre et stykke i kveld, ta inn på hotell og kjøre resten i morgen, men ubehagelig at hun løy. Kanskje ikke like ubehagelig som det ville være om hun fortalte ham sannheten rett opp i ansiktet. At hun ikke stoler på ham. At hun er redd han kommer til å sovne bak rattet.
Men hva i svarte pokker skal han si til denne forskrudde psykologen? Hvorfor han ville bli politimann? Hva faen har nå det med saken å gjøre?
*
«Jeg aner ikke hvorfor jeg valgte å ta politiutdanning,» sier Bjørn. «Det bare falt seg sånn.»
Psykologen ser på ham med rynkete øyenbryn.
«Jeg kan ikke bare svare ett eller annet for at du skal bli fornøyd,» fortsetter Bjørn. «Min far hadde ikke noe med det å gjøre forresten. Kort vei til jobben kanskje. Stabil ansettelse.»
Nå er den blå fløybanevognen på vei nedover, og været på Fløyen er bra. Kanskje han skal ta seg en tur opp dit etterpå. Sitte på kafeen der oppe en stund?
«Har du tenkt på den døde jenten?»
«Hun het Lise,» sier Bjørn.
«Har du tenkt på Lise?»
«Hvorfor husker du aldri at hun heter Lise?»
«Er det viktig for deg å huske navnet hennes?»
«Ikke viktig, men kanskje litt påfallende at du ikke gjør det. Vi har jo snakket om henne en del ganger.»
«Ville det være bedre for deg, hvis jeg henviser deg til en kollega? Det er helt avgjørende at du har tillit til den som behandler deg.»
«Tvert imot. Jeg har overhodet ikke noe ønske om å starte helt på begynnelsen igjen. Jeg vil ha dette over så snart som mulig.»
«Jeg tenker at vi kanskje ikke kommer så mye videre. Og da kaster vi kanskje bort tid hvis du fortsetter hos meg. Jeg har en kollega, som ... »
«Jeg vil ikke gå til enda en psykolog, så det kan du bare slå fra deg med en gang.»
«Det får eventuelt bli opp til deg, men hos meg tror jeg dessverre ikke vi kommer videre.»
*
Hva pokker er dette for noe?
Bjørn går med raske skritt over fotgjengerovergangen, opp på fortauet, og videre ned over fisketorget.
Han ble sagt opp som pasient, av sin egen psykolog.
Hva i helsikke feiler det den fyren?
Og nå må han starte helt på ny, med en ny psykoidiot. Tre måneder, totalt bortkastet, og så til et kvinnfolk av alle ting.
Han stopper på rødt lys. Rød mann er det. Ikke faen. Ikke i dag. I dag er det bare en lyspære.
Han går ut i trafikken. Blir snisset av en buss, men det får gå.
Faen.
Videre opp på fortauet. Fremfor ham ligger Fløybanen. Han skal opp. Og så skal han drikke en jævla kaffe.
*
Kaffen er god, været er strålende, og det er ikke en dritt han kan gjøre med noe som helst. Ikke én eneste dritt han kan gjøre. Må bare komme seg videre. Ta det som det er. Passe på at han ikke er negativ mot den nye idioten han skal gå til.
Bjørn legger bunken med papirer på bordet fremfor seg, og leser den neste tekstmeldingen. Det er et svar fra den ukjente personen, på en melding Ida har skrevet om at alle dagene i Mette sitt hus er kjedelige.
Ida har lagret nummeret i selve SIM-kortet, som bokstavene Aa. Bare en enkelt bokstav to ganger, som kan bety at hun satt inn den første bokstaven i alfabetet, fordi hun ikke ville skrive det faktiske navnet? Det kan og være et navn som har A både i fornavn og etternavn, eller et navn som begynner på Å.
Aa [22:34]
'Husker du den gangen du samlet småkrabber i den hvite bøtten og tok de med inn i stuen, og så kom de seg ut og rømte inn under sofaen? Til og med inn i tøflene mine?'
Tøfler? Det er noe man har der man bor. Dette må ha skjedd hjemme hos dette mennesket. Og det må bety at personen bor ved sjøen. Et sted man kan samle småkrabber. Kanskje dette stedet i Lindås, slik Mette Nordberg foreslo?
Ida [22:38]
'Når kan vi gå på stranden igjen? Jeg savner deg så mye at jeg ikke holder ut lenger. Alt jeg tenker på, er å rømme herfra og finne deg.'
Finne deg? Vet ikke Ida hvor personen er?
Ida [22:40]
'Jeg drømte om deg i natt.'
Aa [22:43]
'Kjære Ida. Du vet hvor glad jeg er i deg. Vi kan tekste halve natten når du ikke skal på skolen. Men nå trenger du å sove.'
Ida [22:47]
'I drømmen løp jeg etter deg i en skog. Hver gang jeg nesten klarte å nå frem til deg forsvant du bak trærne, og når jeg ropte kom det ingen lyd.'
Bjørn legger fra seg papirene og lener seg tilbake i stolen. Ikke noen av meldingene bærer preg av noe personlig nok, til at han kan danne seg et bilde av hvem personen er, så dette må være en person som forventer at meldingene kan bli lest. En som hele tiden passer på at ikke noe avslørende blir sagt. Og Ida må være instruert til å passe på det samme.
YOU ARE READING
Ulovlig kontakt (Norsk)
ActionIda, som er plassert i fosterhjem, ønsker av hele sitt hjerte å være sammen med den hun tekster med i hemmelighet. Da mobilen blir beslaglagt på skolen, og hun ikke får den tilbake av fostermoren, forsvinner hun uten et spor. Politiet bruker foto og...
