'Det er ingen som hører på meg. Ingen tror på det jeg sier.'
*
Akkurat i det Bjørn reiser seg fra restaurantbordet ringer mobilen.
«Hei Katrine,» sier han med et sukk og setter seg igjen.
«Hvor er du?»
«Har hatt time hos psykologen. Sitter på Fløyen, og fordøyer tankedosen.»
«Kommer du nå eller? Vi må forberede disse avhørene av barnevernsdamene dine. Den første kommer halv to.»
«Jada, er på vei, måtte bare summe meg litt.»
«Når er du tilbake fra denne tempelturen?»
«Vi reiser i ettermiddag og kommer tilbake på onsdag. Har du forresten kommet noe lenger med Ida sin mor?»
«Nei. Men hun hadde fremdeles omsorgen for Ida da bildene ble tatt. Advokaten bekreftet at Ida ble hentet hjemme hos moren i slutten av september, og at moren ikke ruset seg på det tidspunktet, slik barnevernet påstår.»
«Da kan vi bevise at hun vet hvem Ida sin hemmelige venn er,» sier Bjørn.
«Enig. Båtturen må ha pågått i flere døgn, på tidspunktet hun fortsatt hadde omsorgen. Tror hun er redd for at vi skal komme i kontakt med denne personen.»
«Gi meg en halvtime.»
*
Bjørn trykker på knappen i heisen og lukker øynene. Det er noe ensomt i disse tekstmeldingene. Ikke bare i det Ida skriver, men også i det den hemmelige vennen svarer.
Ida må være ekstremt ensom. Ikke bare det, men isolert og alene. Ut fra rommet hennes, får hun ikke besøk av jevnaldrende. Hvis noen hadde kommet på besøk til henne fra klassen, ville hun raskt fått opp plakater på veggene fra Disney filmer, hester eller andre ting. Ikke tapetsert rommet sitt med sine egne tegninger. Ingen barn orker å skille seg ut.
Heisdøren går opp, og Bjørn går raskt gjennom gangen mot kontoret sitt. Døren til Katrine står åpen. Hun pleier alltid å lukke den, så nå sitter hun sikkert klar og venter.
«Jeg er her,» sier han i det han passerer.
Han hører henne bak seg før han får låst opp, og går raskt til kontorstolen og setter seg.
«Moland gjemmer seg bak taushetsplikten,» sier Katrine og setter seg i stolen fremfor skrivebordet. «Vet ikke hvordan jeg skal gå frem overfor de andre barnevernsdamene dine. Advokaten deres sier Moland bare kan bryte taushetsplikten dersom noens liv og helse er i fare, som om det er ulovlig å snakke med meg. Det er helt absurd.»
«Det viktigste er at du avhører alle i rasende fart, før de får tid til å innstudere forklaringer.»
«Men jeg er ikke sikker på hva vi leter etter.»
«Du må finne ut når hver enkelt av barnevernsdamene ble klar over at Ida ble mishandlet, men uten at de forstår at det er tidspunktet du er ute etter. Du må avlede, og få dem til å tro at du bare er ute etter detaljene i hva som skjedde, og ikke tidspunktet de fikk vite om det.»
«Greit, da er jeg med.»
«Vi tar ut siktelse mot Moland, så snart vi kan bevise at barnevernet hadde informasjon om vold, før tingretten kom inn i bildet og nedla besøksforbud mot Ida sin far.»
«Hva for noe? Siktelse mot Moland?»
«Jeg tror Moland forsøkte å hjelpe Ida sin mor, og ikke grep inn da hun skulle, til tross for det hun allerede visste.»
«Men Moland fortalte jo meg om det frivillig?»
«Ved å fortelle deg det, blir det en tabbe og ikke noe hun bevisst har holdt skjult.»
«Hvorfor sa hun ikke noe i tingretten da? Forstår ikke forskjellen?»
«Under rettssaken, var Ida sin mor fortsatt redd for Ida sin far. Derfor visste Moland at hun ikke kom til å fortelle noe.»
«Ok, og selv om faren eier huset, har han ikke kastet henne ut. Så noe har ført til at det nå er faren som er redd for det Ida sin mor kan si, og ikke lenger hun som er redd ham?»
«Nettopp.»
«Hvordan skal jeg gå frem overfor Ida sin mor?»
«Spør hvorfor hun ikke meldte fra til politiet for å redde datteren. Da vil advokaten råde henne til å ikke svare, siden det er et ledende spørsmål, og da må vi spørre hvorfor hun ikke brakte datteren til legevakten med de alvorlige skadene Ida må ha hatt.»
«Som advokaten heller ikke vil la henne svare på.»
«Da sier du at vi vurderer å sikte henne for drapsforsøk. Når hun blåser av det, og advokaten har sagt sitt, forklarer du rolig videre, så nært hennes talemåte som mulig, at hun var tilstede når et lite barn ble grisebanket av en voksen mann, til barnet lå bevisstløs i en blodpøl. Alle vet at det da står om livet, og de som sitter og ser på dette, uten å ringe politiet, er da medskyldig i drapsforsøk. Spesielt når de etterpå skjuler skadene ved å ikke ta barnet med til sykehus og lege.»
«Advokaten komme til å stanse avhøret. Jeg kjenner ham.»
«Da sier du at Bjørn Lien dropper siktelsen, hvis hun spiller på lag så vi får dette monsteret av en fyr bak lås og slå.»
«Og så sammenligner vi det vi får med det barnevernsdamene dine kommer med?» sier Katrine.
«Du har det du trenger. Bare sett i gang.»
*
Det er umulig å se noe ut bakruten. Små kurver med gaver til munkene fyller baksetet. Helt opp til taket. Teknisk sett et brudd på vegtrafikklovens mange paragrafer, om sikring av last blant annet. En laptop i baksetet veier tilsvarende en elefant hvis man kolliderer.
I det garasjedøren senker seg, kommer hun mot bilen i den tettsittende, svarte kjolen. Hun har tydeligvis planer om å forvente mer fra ham. Ingen tvil om at helgen blir bra, til tross for destinasjonen.
«Har du alt nå?» sier han.
Hun ser på ham med et rolig og fast blikk. «Jada, nå har vi med alt.»
Garasjedøren lukker seg helt og alarmen er aktivert. Nå venter noen døgn med surr og pjatt, reinkarnering og åndelig svada. Og hyggelige kvelder, alene på hotellet etterpå.
Det lønner seg å være litt negativ, virke litt motvillig. Ikke for mye, bare nok til at hun anstrenger seg litt ekstra for at han skal være positiv. Nok til at hun pakker det rette undertøyet.
YOU ARE READING
Ulovlig kontakt (Norsk)
ActionIda, som er plassert i fosterhjem, ønsker av hele sitt hjerte å være sammen med den hun tekster med i hemmelighet. Da mobilen blir beslaglagt på skolen, og hun ikke får den tilbake av fostermoren, forsvinner hun uten et spor. Politiet bruker foto og...
