'Jeg vil ikke ha hjelp. De tvinger meg.'
*
Ingrid kjenner på en gnagende uro. Ser for seg alle mulige utfall på samtalen hun vet hun må ha med den overgenerøse naboen. Hun tenker på moren sin reaksjon da hun ringte hjem i lunsjpausen. Mamma som sa at hun ikke trengte å komme hjem før etter jobb. Arvid har gravet opp veien, og det er ikke noe sted å snu, sa hun. Dessuten har vi spist.
Hva i all verden hadde de spist? Hun laget ikke til noe før hun dro, ikke frokost en gang, dekket bare bordet i rasende fart og løp ut døren.
Hun setter seg i bilen, og trekker pusten. Det er ikke likt pappa å hoppe rett inn i avtaler med folk. Han pleier alltid å tenke seg om, både grundig og lenge, og nå kan det hele ende i en virkelig klein og ekkel situasjon, med en nabo full av forventninger.
Hele veien opp til svingen der veien raste ut, kverner tankene på det samme.
Det har regnet litt, og fargen på grusen begynner å se ut som den gjør på resten av strekningen.
Hun får øye på minigraveren. Den står og blokkerer midt i veien, men det er ingen bevegelser. Den ser parkert ut, og den vinrøde terrengbilen er borte.
Hun stopper fremfor minigraveren og går ut av bilen.
Han har laget en grøft nedover fra huset som krysser tvers over veien. Der den krysser, er den nesten to meter dyp og tre meter bred. Han må ha gravet kontinuerlig hele dagen.
Midt over det gapende hullet i veien ligger fire stokker som en liten bro hun kan gå på. Under den krysser vannet, som renner ned marken på nedsiden, akkurat som pappa vil ha det.
*
Ingrid setter seg i sofaen og kikker på faren.
«Hva er det for en avtale du har gjort med ham, egentlig?»
«Vi deler på leiekostnadene. Jeg betaler bare døgnprisen for de dagene vi bruker den her til broen og grøftingen, og så betaler han resten. Han må jo ha den til jobben han gjør med skogsveien der borte uansett.»
«Men vi må betale for arbeidet også,» sier Ingrid.
«Spurte hvor mye vi måtte ut med, men det ville han ikke høre snakk om. En nabo må kunne gi en håndsrekning uten at det koster penger, sa han.»
«Men dette er mye mer enn en håndsrekning. Det har sikkert tatt flere dager å reparere veien, og i dag må han ha jobbet i ett.»
«Du får føre opp arbeidet du da, og gi ham en konvolutt når han er ferdig. Han begynner på broen i morgen, og sa vi må betale for sementbilen og materialene han bruker til forskalingen.»
«Har han sagt noe om meg?» spør Ingrid.
«Nei. Men han er ikke typen til å prate så mye heller. Det går i en helsikes fart hele tiden.»
Det kommer ingen vareleveringer i morgen, tenker Ingrid. Det bli en rolig dag, så den nye ekstrahjelpen klarer fint butikken alene frem til lunsj. Så må hun ta en prat med Arvid, og sørge for at de lager en skriftlig avtale, kanskje ikke noe som må undertegnes, men noe han kan lese så det ikke blir misforståelser.
*
Ingrid lister seg ut på kjøkkenet og setter nytt filter i kaffetrakteren. Åpner lokket på boksen med kaffe, og fyller på til 6 kopper. Hun forsøker å være stille.
Akkurat i det hun tenker at det er noen timer til Arvid kommer og starter arbeidet, hører hun motordur og lister seg inn i stuen for å se ned på veien gjennom vinduet.
YOU ARE READING
Ulovlig kontakt (Norsk)
ActionIda, som er plassert i fosterhjem, ønsker av hele sitt hjerte å være sammen med den hun tekster med i hemmelighet. Da mobilen blir beslaglagt på skolen, og hun ikke får den tilbake av fostermoren, forsvinner hun uten et spor. Politiet bruker foto og...
