'Hvis vi var fugler, kunne vi vært sammen hele tiden.'
*
Ingrid parkerer bilen i grøftekanten der Arvid forklarte at den ikke står i veien. Hun blir sittende i bilen og se på ham gjennom sidevinduet. Han har ikke snudd seg, og står konsentrert over motorsagen med hørselsvern på.
Sagflisen freser ut bak sagen, og en tykk tømmerstokk blir firkantet. Han lager tre meter lange og firkantete bjelker. De er nok over 20 cm tykke, og skal tydeligvis bli bærebjelker i broen.
Han stopper sagen og setter den fra seg.
Hun går ut av bilen. Fortsatt virker det som om han ikke har sett henne. Hun går bort og dulter forsiktig i skulderen hans med en finger.
«Hei Ingrid,» sier han, og drar hørselsvernet ned fra ørene. Det blir hengende rundt halsen, men fortsatt snur han seg ikke mot henne.
«Står jeg greit der jeg har parkert nå?»
«Jada, du står akkurat der vi ble enig om.» Han setter seg på huk og trekker ut et målebånd for å se hvor tykk stokken er på forskjellige steder.
«Hva gjør du?»
«Jeg måler.»
«Ja, det ser jeg. Hva lager du?»
«En bro.»
«Men hvordan skal du lage den?»
Endelig snur han seg. Det er så merkelige med disse rare samtalene de har noen ganger, for han var så imøtekommende og hyggelig da hun fikk blåbærsaft på Steinen.
Han smiler og får det litt ertende blikket som får henne til å lure på hvordan hun tar seg ut. Om håret ligger som det skal, eller om hun har noe i fjeset.
«Jeg er akkurat ferdig med å surre fast armeringsjern, så etter jeg har tømt sement i forskalingen, og den er tørr, legger jeg disse stokkene mellom brofundamentene. Og så kapper jeg tre tommer tykke bord som jeg legger på tvers. Disse bolter jeg fast, med to centimeters mellomrom. Det holder en liten lastebil, i tilfelle dere skal få noe levert en dag.»
«Har du spist middag?»
«Inviterer du? Jeg er ganske møkkete. Sikkert ikke så lurt.»
«Maten er ferdig om en halvtime. Legger en av pappa sine treningsbukser og en skjorte på badet rett innfor inngangsdøren.»
*
«Vil du ha litt mer kaffe?» sier Ingrid og reiser seg fra sofaen.
Arvid rister på hodet. «Da får jeg ikke sove. Må opp tidlig i morgen.»
Hun går ut på kjøkkenet og venter på at resten av vannet skal renne gjennom kaffetrakteren. Lytter til farens stemme fra stuen. Han virker yngre plutselig og har fått en slags glød i øynene.
Hun går til døren og kikker inn i stuen. Han er en yngre utgave av seg selv. Kommer med små kjappe replikker, som Arvid ler av. Sikkert stusselig å bare ha kvinnfolk å snakke med, bare sitte fremfor vinduet med avisen eller kikke litt på tv. Se på sin kone strikke, og høre på intetsigende småprat.
Hun fyller termokannen med kaffe og går tilbake til sofaen og setter seg.
«Har aldri hørt om dette biodynamiske jordbruket du snakker om?» sier faren. «Er det organisk du mener?» Han kikker konsentrert på Arvid.
«Steinerskolen har du sikkert hørt om?»
Faren nikker.
«Rudolf Steiner grunnla på en måte både det Biodynamiske jordbruket og Steinerskolen. I korte trekk handler det om at bonden forholder seg til en åndelig verden.»
«Du må ikke snakke høyt om at planter har sjel. Ingrid kan slutte å spise grønnsaker,» sier faren.
Arvid ler. «Skal være forsiktig.»
«Hvorfor blir det så mye dyrere?» sier moren. «Jeg har bare kjøpt sånne grønnsaker en gang fordi de ikke hadde noe annet.»
«Når vi ikke kan bruke kunstgjødsel må vi lage vår egen, og det slipper vanlige bønder. Vi får og mer arbeid når vi ikke bruker sprøytemidler.»
«Høres veldig bortkastet ut,» sier moren. «Nesten som disse Amishfolkene, som ikke vil ha noe med moderne teknologi å gjøre.»
«På en måte. Men antroposofi er ikke en religion,» sier Arvid.
«For noe tøys,» sier moren. «Selvfølgelig er det en religion. Du sa jo at det er en åndelig verden.»
«Jeg forstår hva du mener,» sier Arvid. «Men det er nok ikke det.»
«Joda,» sier moren. «Disse munkene som går i brune laken, og barberer seg på hodet. De snakker om åndelig verden hele tiden.»
Arvid ler, og strekker seg etter et nytt kakestykke.
Faren ser litt bekymret ut, men kommer til slutt med et smil han og.
«Buddhisme er vel heller ikke en religion, er det?» sier Ingrid, og smiler til Arvid.
«Riktig det,» sier Arvid.
«For noe sludder,» sier moren. «Tror dere er blitt aldeles tullerusk i dag. De sitter og ber til denne guden sin hele dagen, har sett det på tv, om disse munkene.»
Ingrid møter Arvid sitt blikk. Han smiler til henne og kremter litt. «Det finnes ikke en gud i buddhismen som man tilber. Og det skiller den fra det vi tenker på som en religion.»
«Ja, så ber de til denne buddhaen da. Det er jo akkurat det samme,» sier moren.
«Jeg vil heller kalle det en filosofi,» sier Arvid. «Meditasjon er jo ikke det samme som bønn.»
«Det har jeg aldri sagt heller,» sier moren. «Selvfølgelig vet jeg forskjellen på meditasjon og bønn.»
«Munkene mediterer, mamma,» sier Ingrid.
«Hvor stort blir dette drivhuset du bygger?» sier faren.
«Fire ganger fire meter,» sier Arvid. «Først setter jeg opp en meter høy murvegg, så fortsetter jeg med en meter glass, og så kommer det et pyramideformet glasstak øverst. Bruker isolert glass. Samme som du har i stuevinduene dine.»
«Høres fryktelig dyrt ut,» sier faren. «Hva om du en dag vil flytte derfra? Du legger jo ned så kolossalt mye arbeid.»
«Nei. Jeg kommer aldri til å selge. Gården har vært i familien i flere generasjoner.»
«I familien? Er du i slekt med Harald, mener du?» Faren ser forskrekket ut.
«Harald er min far. Visste du ikke det?»
*
Ingrid er ferdig med oppvasken, og henter en gulvklut på vaskerommet. Hun sølte noen kaffeflekker da hun tok av bordet.
«Tenk at han er Harald sin sønn,» sier moren. «Og så visste vi ingenting.»
«Ja, det kan du si.» sier faren. «Men det stemmer godt, så hjelpsom som han er. Nå når jeg vet det, må jeg nesten le. Han er som snytt ut av nesen på faren sin.»
«Gi deg,» sier Ingrid. «Kan du ikke bruke en litt mer delikat sammenligning.»
«Da han forsto at veien hadde rast ut, kom han akkurat som faren. Uten at vi ba om hjelp,» sier moren.
«Ja det forklarer egentlig alt,» sier faren. «Veden også, som er så rimelig. Og jeg som trodde at han likte Ingrid så godt.»
Faren ser ertende på henne.
Om bare dette kunne vare. Se ham på denne måten, så glad og levende igjen.
«Kanskje vi kan invitere ham på middag flere ganger,» sier Ingrid. «Du trenger å snakke litt med andre en bare meg og mamma, en gang i blant.»
«Jeg så at han kikket på deg i smug, hele tiden han var her,» sier moren.
«Nå tenkte jeg faktisk bare på pappa,» sier Ingrid.
«Jada, jeg vet det.»
YOU ARE READING
Ulovlig kontakt (Norsk)
ActionIda, som er plassert i fosterhjem, ønsker av hele sitt hjerte å være sammen med den hun tekster med i hemmelighet. Da mobilen blir beslaglagt på skolen, og hun ikke får den tilbake av fostermoren, forsvinner hun uten et spor. Politiet bruker foto og...
