'Hvorfor tar de fra meg alt jeg er glad i?'
*
Bjørn kikker på de fem munkene som sitter i en rekke på gulvet i enden av rommet. Barbert på hodet i vinrøde drakter. Ser i grunnen ut som de har på seg laken.
Ansiktet til den eldste i midten, er åpent og vennlig, men også litt likegyldig til det som foregår.
Ved et langbord under vinduene, setter de fremmøtte gjestene frem maten de har med. Noen har kommet tidlig og laget mat på det lille kjøkkenet. Han kjenner igjen flere av skålene, og en termos. Det er den eneste termosen han har hatt noen gang, som holder kaffen varm helt til neste dag. Faen ta, hvis noen knuser den. Umulig å få tak i kvalitet lenger.
Endelig reiser munkene seg, henger på seg hver sin tiggerskål, en slags svart gryte som de bærer i en reim over skulderen. Den har form og størrelse som en fotball omtrent, bare med lokk på toppen.
Den gamle munken reiser seg sist, uten å støtte hendene mot gulvet. Bjørn stryker seg over magen. Klarer han det selv? Sitte på gulvet med beina i kors, og reise seg uten å bruke hendene, uten å tippe seg over på kne først? Han må prøve på hotellrommet i kveld.
En svart og tettsittende kjole kommer ut fra kjøkkenet. Hun har byttet til den ankelside med lange ermer, og hundrevis av små knapper som er som små knuter. Det tar sin tid å kneppe den av henne.
En slank hånd, vinker på ham. Er det noe i bilen han ikke har båret opp? Han går mot henne. Over skuldrene bærer hun et stort sjal, som sikkert skal skjule formene hennes for de stakkars munkene som lever i sølibat.
Det er i grunnen ikke helt til å tro, at denne skjønnheten har valgt akkurat ham å leve med. Ikke er det fordi hun beundrer hans indre verdier heller, for hans jakt på syndere for å få dem straffet og pint, er noe hun direkte tar avstand fra. Kanskje hun vil frelse ham – fra seg selv. Få ham på rett kjøl, som hennes lille karmaprosjekt for å sikre seg en god plass i neste liv.
Munkene åpner lokket på tiggergryten sin, og får mat øst over i den. Det er et ritual med preg av syndenes forlatelse. Bortsett fra at de ikke nøyer seg med en kjeks og en dråpe altervin. Neida, her er det tyve retter, og ikke bare mat. På et bord står det bøtter med tannpasta, sjampo og det meste annet man trenger av dagligvarer. De kjøper virkelig ingenting selv.
Helt siden Buddhas dager, har munkene gått rundt i landet og tigget til livets opphold. Gitt avkall på alt som hindrer et menneske i å nå høyere innsikt og erkjennelse.
Hun legger hånden på armen hans og smiler, tydelig fornøyd. Den ene gryten mat hun hadde med er tom. Munkene husker henne fra forrige gang. At de forsyner seg, er en gave til henne. Når hun gir, er det hun selv som tar imot. Ikke lett å gripe det med tankene.
Kanskje det er her buddhismen kolliderer med den norske kulturen? At buddhismens naive syn på ondskap, henger sammen med fraværet av en straffende Gud. Fraværet av en Satan i Helvete som steker folk.
Bjørn kikker diskret på armbåndsuret. Tiden går tregt, og han er den eneste hvite personen i rommet. Sist var det en annen nordmann her, som klaget over helsen og måtte hjem etter en times tid.
Visst er hun forståelsesfull hvis han sier han må tilbake til hotellet fordi han føler seg uvel, men det fører til at hun får dårlig humør. Så får hun hodepine, som varer en stund, kanskje uker, og når de kommer tilbake til Bergen, kommer hun til å gå rundt halvnaken fordi hun er så varm. Klager over at hun kanskje har feber, må kjøle seg ned, gjerne i stolen rett framfor ham når han ser på tv, iført et skjørt som er mer som et belte. Uten bh, med t-skjorten klistret til brystene, som pussig nok blir harde av feber, og hun ber ham vaske henne på ryggen i badekaret, mens hun forklarer at migrenen blir verre hvis han holder rundt henne. Så trenger hun absolutt ro når hun skal legge seg om kvelden. Hun sover oppå dynene, i bare trusen, fordi det er så varmt, og lyset må hun ha på – fordi hun blir svimmel. Han må ikke finne på å ta på henne, men være snill og gå ut på kjøkkenet og lage henne en kopp te.
Det er bare å ta seg sammen, og holde ut til arrangementet er ferdig. Må 'stå han av', som nordlendingene sier.
Bjørn rister bildene ut av hodet. «Jeg har lest litt mer i boken jeg kjøpte. Den om Buddha.»
Hun smiler. Griper armen hans med begge hender og trykker seg inntil ham. «Synes du det er interessant?»
«Jada, veldig. Har gledet meg til denne helgen. Komme her, og oppleve dette sammen med deg.»
«Nå bare later du som, men jeg er glad for at du forsøker.»
«Neida, jeg synes det er fasinerende. Spesielt at disse munkene som ser så normale ut, faktisk går rundt i laken som de finner på søppelfyllinger.»
Reaksjonen kommer umiddelbart. Hun kniper hardt på innsiden av overarmen. Smerten er intens. Hun bruker neglene.
«Det er sant. Jeg har lest det,» sier han. «Buddha sa de skal kle seg med kleder som folk må kaste. Du har ingen rett til å straffe meg, det var du som anbefalte boken.»
«Straffen er for at du står her å snakker på den måten, ikke for at du leser.»
«Men du er jo buddhist, du tror ikke på straff.»
«Med deg blir det litt annerledes, for du liker jo straff.»
Hun har et ørlite smil i munnviken. Så løser hun grepet rundt armen hans med den ene hånden, og stryker ham over ryggen.
«Hva mer har du lært?» sier hun.
«At de ikke bruker underbukse.»
«Hysh! Er du ikke riktig klok?» Neglene hennes borer seg inn i overarmen.
«Det jeg legger merke til når jeg ser dem her i dag, er at draktene deres ligner det grekerne kalte himation,» sier Bjørn. «Man kan se det i gresk- buddhistisk kunst fra Gandhãra.»
Hun slipper taket, smiler og ser ham inn i øynene. Hun gløder.
«Imponerende.»
«Nonnene barberer øyenbrynene. Ser helt forferdelig ut.»
Hun kveler latteren. Klarer ikke å holde seg lenger.
«Tharavada nonnen er ganske ekle på bilder,» sier Bjørn. «Og i noen land bruker de sjokolade fargete kleder. Typisk kvinnfolk.»
Hun biter seg i leppen. «Hva med andre farger?»
«Så du prøver deg med lurespørsmål?»
«Det ville du visst, hvis du er en ekte detektiv.»
«I Srilanka og Thailand, bruker de oransje, og mer gult. Bortsett fra de såkalte skogsmunkene i Thailand som bruker brune. Tibet og Burma, er ganske alene om å ha vinrøde tror jeg, mens det i Kina og Japan til og med blir brukt blå og grå drakter. Til og med svarte.»
YOU ARE READING
Ulovlig kontakt (Norsk)
ActionIda, som er plassert i fosterhjem, ønsker av hele sitt hjerte å være sammen med den hun tekster med i hemmelighet. Da mobilen blir beslaglagt på skolen, og hun ikke får den tilbake av fostermoren, forsvinner hun uten et spor. Politiet bruker foto og...
