'Jeg sendte bursdagsgaven til deg i dag. Jeg ble nesten oppdaget, fordi Mette skulle legge matpakken i sekken min.'
*
Ingrid setter seg tilbake ved kjøkkenbordet og kikker på faren sitt ansikt. Noe har våknet til live igjen i de gamle øynene. Ikke bare har han fått en mann å prate med, men en som har de samme interessene, og under hele middagen diskuterte de livlig. Konstruksjonen av broen og hvor mange tonn den kan tåle. Arvid lyttet og smilte, som ikke er typisk for mannfolk som diskuterer tekniske ting de har greie på. Da vil de alle helst snakke, vise at de har rett, men Arvid lyttet. Og pappa forklarte.
«Skal vi sette oss inn i stuen?» sier moren.
Ingrid reiser seg og tar av bordet mens de to mannfolkene takker pent for maten og rusler inn fremfor stuevinduet — der de kikker ned på broen.
«Det holder med en bolt i hvert kryss,» sier Arvid.
Faren nikker.
De er som gamle kompiser, som har jobbet sammen i årevis.
«Han likte steken din,» sier moren og smiler lurt.
«Min? Det var du som gjorde det meste,» hvisker Ingrid.
«Nå roter ikke du dette til,» sier moren. «Karer som dette vokser ikke på trær.»
Ingrid hysjer på moren, og lukker døren til stuen.
«Mamma. Jeg er ikke klar for en ny mann.» Hun ser strengt på moren.
«For noe tøys. Du får på blanke messingen hvis du tuller deg nå igjen.»
«Dessuten er han ikke interessert. Snakker omtrent ikke til meg.»
«Gi deg. Han er en fornuftig mann som tar ting rolig. Sørger for at ikke det skal oppstå noe ubehagelig i tilfelle du ikke liker han så godt som han liker deg.»
«Han tar seg ikke to minutter til å prate når vi er alene, gjorde det bare helt i starten for å være høflig. Hvis han likte meg, ville han brukt hver anledning til å bli bedre kjent. Såpass kjenner jeg mannfolk. Ærlig talt.»
«Du kjenner ikke fornuftige mannfolk. Din erfaring med menn inkluderer ikke en som Arvid.»
«Jeg liker ikke mannfolk som er falske, som later som om de ikke føler det de føler. Hvis de liker meg, får de vise det. Ikke løpe rundt og leke kostbar, eller fornuftig.»
«Nå er du regelrett litt dum. Se og kom deg inn til Arvid med kaffen og kakefatet.»
*
Ingrid går ut i gangen og finner vesken sin. Leser kvitteringen for batteriet, og finner frem kontanter fra lommeboken. Hun har tatt vekslepenger fra kassen og gjør klar det nøyaktige beløpet. Putter det i en konvolutt og går inn igjen i stuen.
«Her har du forresten betaling for batteriet,» sier hun til Arvid og rekker ham konvolutten.
Han smiler, bretter den og putter den i brystlommen.
«Vil du ha mer kake,» spør Ingrid og griper kakespaden.
Arvid nikker.
Han liker fyrstekake. De to mannfolkene har nesten spist hele alene.
«Når kan jeg kjøre over broen med bilen, tror du?» spør hun.
«Hvis jeg blir ferdig med brodekket i morgen, kan du kjøre i vei, men sementen må herde litt mer, før du kan slippe over større ting.»
«Er du sikker på at du ikke vil ha betaling for jobben? Vi har råd til å betale deg, du har jo jobbet så hardt med dette.»
Arvid rister på hodet. «Neida, det er bare hyggelig å hjelpe litt.»
«Vi hadde en muntlig avtale med din far om veien,» sier Ingrid. «Men fikk aldri veiretten skriftlig.»
Moren ser strengt på henne. Faren også.
«Neida. Det stemmer ikke,» sier Arvid.
«Joda, det gjør det. Pappa sa at...»
Faren rette seg opp i stolen og avbryter henne.
«Det spiller ingen rolle hva som har vært. Det er Arvid som eier Steinen nå, og det han ønsker, det følger vi. Veldig enkelt.»
«Det jeg forsøker å si, er at det ble satt opp nytt skjøte på eiendommen for en tid tilbake,» sier Arvid. «Der fremgår det at Steinen ikke lenger inkluderer utmarken og veien. Du kan sjekke det hos kommunen. Veien står oppført under deres gårds og bruksnummer. Utmarken også. Det er ikke mer enn et par måneder siden jeg var der i forbindelse med skogsveien.»
«Er det noen som vil ha litt is? Din far var så glad i det,» sier moren og smiler til Arvid.
«Jada, jeg tar med vaniljeis til ham hver søndag. Da lyser han alltid opp.»
«Du må hilse så masse. Han er et godt menneske, din far. Virkelig et godt menneske.»
«Er det ikke bedre at bordgangene i brodekket ligger i kjøreretningen?» sier faren. «Tuppen på en liten plog vil kanskje rive tak i mellomrommene?»
Arvid ser ut vinduet og ned på broen. Sitter noen sekunder og tenker seg om. «Jeg la de på tvers fordi det går så mye raskere og blir rimeligere. Har ikke mer tid nå før sneen kommer, men tror ikke det blir noe problem, for et plogskjær i dag kan stilles ganske nøyaktig etter forholdene.»
«Kan sneplogen kjøre over broen?» spør Ingrid. «Nå forstår jeg ikke noen ting. Du har jo laget snuplass.»
«Det er en liten plog vi snakker om. Du har sikkert sett de på traktorer for eksempel,» sier faren.
*
Ingrid står i vinduet og ser etter baklysene på firehjulstrekkeren som forsvinner ned veien. Klokken er halv ti, og han ble sittende mye lenger enn forventet. Hun merket at han så på henne i speilbildet fra vinduet. Han kikket på henne ofte, hele kvelden.
YOU ARE READING
Ulovlig kontakt (Norsk)
ActionIda, som er plassert i fosterhjem, ønsker av hele sitt hjerte å være sammen med den hun tekster med i hemmelighet. Da mobilen blir beslaglagt på skolen, og hun ikke får den tilbake av fostermoren, forsvinner hun uten et spor. Politiet bruker foto og...
