'Den beste uken i mitt liv, var da vi sov på taket av båten og så på stjernene.'
*
Mette støtter den ødelagte skapdøren opp etter veggen i entreen. Henrik har kommet halvveis ned trappen og står i den blårutete pyjamasbuksen sin og stirrer på henne. Hun kjøpte den til fødselsdagen hans.
«Hva i himmelens navn holder du på med?» gjentar han. Hun har aldri sett dette blikket hans før. Det er sikkert slik folk ser ut i ansiktet hvis månen ramler ned.
«Jeg hiver ut Ida sitt klesskap. Hva ser det ut som?»
«Du har jo ødelagt det. Klokken åtte om morgenen? På min eneste fridag på flere uker?»
«Klokken er halv ti.»
«Har det rablet for deg? Vet du hva jeg betalte for det skapet?»
«Det ligger en kommode i bilen som du skal skru sammen. Sett den på Ida sitt rom. Alt skal være klart til hun kommer hjem fra skolen.»
«Mette. Har du drukket? Er du full?»
«Mye verre. Jeg har vært helt idiot. Og dette klesskapet skal du smadre i småbiter og stappe ned i søppeldunken.»
Henrik kommer ned de siste trinnene av trappen og setter seg ved kjøkkenbordet.
«Okay. Jeg er offisielt i sjokk. Kjenner deg ikke igjen.»
«Ida har ikke så mange timer i dag. Husker du? Så du har dårlig tid.»
«Mette. Sett deg ned. Dette må du forklare.»
«Jeg er ikke en av klientene dine. Jeg må ikke forklare deg noe som helst.»
*
Mette setter seg inn bak rattet. Ida sitter allerede i forsetet på passasjersiden med sekken sin i fanget.
«Liker du kommoden?» spør Mette, og kikker raskt på henne.
«Du knuste hele skapet,» sier Ida og ser ned på hendene sine. Hun smiler.
«Ja. Jeg gjorde visst det.»
Ida snur ansiktet mot sidevinduet. Hun kikker på treflisene som ligger igjen langs kanten av blomsterbedet. Henrik la platene over kanten av muren og hoppet på dem for å få det knekket i små nok biter. Iført pysjamasbuksen sin og en ytterjakke, mens han bannet høyt.
«Har du tenkt å legge klærne dine i kommoden nå?» spør Mette. «Eller skal du fortsette å ha de i sekken?»
«Har gjort det allerede.»
Det virket nesten latterlig enkelt nå i ettertid. Selvfølgelig vil hun ikke ha et klesskap på rommet sitt, etter det hun har opplevd.
Mette sitter apatisk og kikker på trafikken mens hun kjører. Er blitt vant til at det ikke er nødvendig å snakke. Det er faktisk behagelig. Ida er behagelig. Og nå har hun endelig pakket ut.
Hun har flyttet inn.
«Det er så lenge siden jeg har vært ute på Nordnes at jeg ikke husker veien,» sier Mette.
«Det gjør ikke noe,» sier Ida.
«Kan ikke ha vært der siden jeg var liten. Husker ikke noe fra det lenger.»
*
Ida løper foran Mette mot området til Pingvinene.
«Håper de snart skal mates,» roper hun. «Det er kjempegøy å se på. Se så søte de er.»
Mette kikker på billettene. Forrige gang hun sto her med billetter i hånden, var billettluken høyt oppe, og hun bar på noen mynter. Det kostet ikke så mye den gangen, og hun strakk seg alt hun kunne for å gi dem til damen i luken.
YOU ARE READING
Ulovlig kontakt (Norsk)
ActionIda, som er plassert i fosterhjem, ønsker av hele sitt hjerte å være sammen med den hun tekster med i hemmelighet. Da mobilen blir beslaglagt på skolen, og hun ikke får den tilbake av fostermoren, forsvinner hun uten et spor. Politiet bruker foto og...
