'Jeg har en skjorte i sekken min som lukter akkurat som i båten, men lukten er blitt svakere.'
*
Ingrid står fremfor stuevinduet og ser ut på fjelltoppene. De har fått sne i løpet av natten, og skinner i det skarpe sollyset. Nå er det ikke lenge igjen. Snart begynner slitet med å måke, og hun har ikke startet letingen på nettet etter en snefreser. Det er mye hun ikke har fått startet. I grunnen har hun bare surret rundt og stresset seg opp over veien og naboen. Krystallvasen i vinduskarmen for eksempel, som fortsatt er tom.
«Skulle du ikke vært på jobb for lenge siden?» sier faren bak henne.
Hun går tilbake til sofaen og setter seg, heller kaffe i koppen og smiler til ham.
«Nei. Den nye ekstrahjelpen skal ta seg av butikken alene frem til lunsj hver dag, så nå kan jeg stå opp senere og være mer hjemme med dere.»
Moren mister et grønt garnnøste på gulvet. Det triller ut fremfor lenestolen hennes, helt bort til blomsterpottene fremfor vinduet. Hun pleier ikke å ha runde garnnøster som kan trille. Noe var sikkert vært feil med et strikkemønster, slik at hun måtte rekke opp igjen deler av genseren.
Ingrid reiser seg og henter nøstet.
«Hvor har du lagt alle stråene mamma? De du pleier å ha i krystallvasen om vinteren?»
«På hyllen innenfor døren i kjellerboden. Hva skal du med de?»
«Tenkte bare at det burde stå noe i vasen, slik det pleier.»
«Broen er jaggu blitt fin,» sier faren «Den er jaggu blitt fin.»
«Og akkurat i tide før sneen kommer,» sier moren. «Håper bare Arvid får orden på veien sin.»
«Sneen kan komme hver dag som helst her nå,» sier faren. «Selger du forresten noe av veden hans?»
Ingrid tar en slurk av kaffen, og trekker bena opp i sofaen.
«Ja, det med veden har jeg helt glemt å fortelle. Det er nesten så jeg ikke trodde mine egne øyner.»
Innimellom praten, har faren forsøkt å lese et innlegg i lokalavisen, men nå folder han den sammen og legger den på salongbordet.
«Han leverte rundt femti små vedsekker,» sier Ingrid. «Bare halvparten så store som vanlige sekker. Men det er ikke disse nettingsekkene av plastikk. De er laget av et veldig sterkt stoff, og er helt forseglet. Det drysser ikke ut en eneste sagflis, og så har de et lite håndtak øverst.»
«Hva i all verden skal det være godt for? Høres helt tøvete ut,» sier moren.
«Det er for at veden skal stables inne i butikken, og for at kundene kan ta med en sekk i hånden, og legge den på bilsetet.»
«Hva sier du? Stabler han ved inne i butikken?» Faren ser forundret på henne.
«De ser ikke ut som vedsekker. De er veldig pene, og griser ikke til noe i det hele tatt. Mye verre med de forseglete posene med grillkull som vi har i butikken om sommeren.»
«Men det der kan aldri lønne seg. Prisen på emballasjen og pakkingen må spise opp all fortjenesten,» sier faren og rister på hodet.
«Sekkene er gratis, det vil si du må levere de tilbake når du kjøper neste. Du får pant med andre ord.»
Faren blir tankefull, og lener seg tilbake i stolen.
«Hm.»
«Vi stablet vedsekkene ved siden av døren, så folk lett får de med seg. Prisen blir akkurat den samme hvis du kjøper et helt mål. Arvid mener folk kommer til å kjøpe fordi det blir mer lettvint å ta med seg en liten pen sekk fra butikken, enn å streve seg ut i vedskjulet for den samme prisen.»
YOU ARE READING
Ulovlig kontakt (Norsk)
ActionIda, som er plassert i fosterhjem, ønsker av hele sitt hjerte å være sammen med den hun tekster med i hemmelighet. Da mobilen blir beslaglagt på skolen, og hun ikke får den tilbake av fostermoren, forsvinner hun uten et spor. Politiet bruker foto og...
