Kapittel 43

3 0 0
                                    

'Kan du sende meg flere bilder? Da blir det litt som om du er her også.'

*

Ingrid stiller seg bak faren sin stol og legger hånden på skulderen hans. Sneen daler sakte ned på den nye broen, og nede i bakken forsvinner den gule brøytebilen i sneføyken.

Hun sto med hjertet i halsen da den snudde på den lille snuplassen, men det hele var over i løpet av sekunder. Sjåføren ga full gass utfor veien etter stakene som viser kanten, og virket ikke det minste redd for å sette seg fast. Han stolte tydeligvis fullt på Arvid sitt arbeid.

Men det gjenstår fortsatt femti meter til huset, og fra ytterdøren er det seksten meter til garasjen. Alt det kan ikke måkes for hånd, så hun må få tak i en snefreser. I mellomtiden kan hun parkere på broen, slik at brøytebilen måker fremfor henne. Da er det bare en liten brøytekant hver dag hun må grave seg ut av.

Ingrid går tilbake til sofaen og setter seg. Hvis hun parkerer på broen, er problemet fortsatt å komme seg bort til bilen, spesielt hvis en av dem blir syk.

«Der kommer han,» sier faren.

«Hvem kommer?»

Ingrid reiser seg for å se det nederste partiet i bakken.

En liten bil med en påmontert plog er på vei oppover.

«Hvem er det?» spør Ingrid.

«Arvid,» sier faren.

Bilen kommer nærmere, og idet den når broen kjenner hun den igjen. Den er dekket av sne og is, men er Arvid sin terrengbil, med en liten plog på fronten.

Den begynner å krysse broen. Sneen blir løftet litt opp av plogskjæret og lander i grøften ved siden av. Den rygger og kjører over broen på nytt, før den fortsetter mot garasjen. Han brøyter bredt, og starter nesten helt nede i grøften.

«Hvorfor kjører han helt ute i grøften?» spør Ingrid. «Ser han ikke hvor veien går?»

«Joda. Men det kommer mer sne, og plogen hans er ikke så stor at den kan flytte på en nediset brøytekant.»

«Nå må du sette på mer kaffe, og lage til kaker,» sier moren.

«Han har det sikkert travelt,» sier Ingrid. «Han kommer ikke inn.»

«Joda, det gjør han.» Moren tar opp telefonen og slår et nummer.

Bilen utenfor stopper.

«Har dere avtalt noe med Arvid om brøyting?» sier Ingrid og kikker på sin far.

Han rister sakte på hodet. «Nei, men du vet jo Arvid. Akkurat som faren.»

«Men da må vi betale ham?»

*

Det blåser litt utenfor idet Ingrid går ut i gangen for å åpne. Sneføyken legger seg på gulvet da Arvid tramper av seg det verste utenfor.

Han virker kledd for en nordpolekspedisjon.

«Har du vært ute og jobbet i sneværet?» spør Ingrid.

«Ja. Har ryddet litt på juletrefeltet.»

Ingrid henger jakken hans på en knagg på badet, og viser ham inn gjennom gangen til stuen.

«Sett deg her i sofaen,» sier moren, og peker på plassen nærmest henne.

«Takk,» sier Arvid og gnir seg i hendene.

Ingrid skjenker i koppen hans og setter kakefatet ved siden av. Hele livet har den første sneen betydd begynnelsen på julen. Kakefatet som alltid blir fylt med syv sorter hjemmelagete julekaker. Hun kikker på moren, som sitter med strikketøyet i fanget. Det er første året de ikke har bakt sammen, og i vinduskarmen står krystallvasen fortsatt tom. Det er vondt å se på den.

Ulovlig kontakt (Norsk)Donde viven las historias. Descúbrelo ahora