'Noen blir så bekymret at de ikke forstå hva de gjør.'
*
Hvordan pokker kan dette kvinnfolket ha kommet seg opp dit, tenker Bjørn. Det er jo bare ett sett avtrykk i sneen?
Han kikker på den røde terrengbilen. Den har en liten plog montert på fronten som blir brukt til å holde skogsveien åpen, men den har ikke vært ute i dag. Det ligger sne på panseret og på frontruten.
Han begynner på stien. Det er tungt å komme seg oppover. Noen steder henger det et tau man kan holde seg i, som et slags gelender. Ikke noe han kan dra nytte av uten votter, men det er beroligende å ha det innen rekkevidde.
Halvveis opp skråningen stopper han. Hjertet dundrer i kroppen. Hva fanken slags fyr bor langt oppe i skauen uten vei?
Han snur seg. Det er flott utsikt over store områder med skog, stedet er vakkert, men det krever sin mann.
*
Endelig er han oppe, og går det siste stykke mot porten til en fjellgård med laftete hus. Han hiver etter pusten, den er iskald og svir i lungene. Kommer til å bli syk, får sikkert lungebetennelse. Føttene er iskalde, og buksen våt av sne opp til knærne. Han holder faktisk på å omkomme av en motbakke. Han må begynne å trene, kanskje kjøpe trimsykkel allerede i dag?
Han kikker mot vinduet.
Det sitter en kvinne og en mann innenfor og spiser middag. De har ikke sett ham. Med vinglass på bordet ser det ut til. Tydeligvis ikke en helt vanlig middag. Måten de ser på hverandre. Hva pokker er dette da? Kvinnen må være på romantisk besøk? Og ut fra at hun må være søsteren til Ida sin far, blir det jo nesten litt komisk hvis mannen der inne er en slektning av Ida sin mor.
Men hvordan pokker har hun kommet seg opp hit?
Han ser seg rundt.
Hun kom på ski. Det står et par opp mot gjerdet, og det går skispor oppover mot skogen.
Bjørn får opp porten og går bort til døren. Banker på og tar et par skritt tilbake. Må ikke virke for påtrengende.
Det er mannen som åpner, og Bjørn setter på seg sitt vennligste smil.
Mannen rynker øyenbrynene og ser overrasket ut.
«God ettermiddag, beklager å forstyrre midt i middagen. Midt navn er Bjørn Lien, fra Bergen politikammer.» Han rekker frem hånden for å hilse.
Mannen viser ingen tegn til å ville ta hånden hans, og rynker brynene enda mer. «Hva er det du vill?»
«Kjenner du igjen dette mobilnummeret?»
Bjørn rekker frem en side fra notisblokken sin med nummeret.
«Det er mitt nummer,» sier mannen.
«Da har du med andre ord et nært forhold til Ida?» Bjørn studerer ansiktet fremfor seg.
Mannen får et ubestemmelig uttrykk, og lukker døren bak seg. Tydelig at han ikke vil ha kvinnen med i samtalen. «Det er siste gang jeg spør deg hva du vil!»
«Ida rømte hjemmefra, som du sikkert vet, og i den forbindelse innhentet vi informasjon fra mobilen hennes, for å finne ut hvem hun har kontakt med. Vi kjenner derfor til at du har et nært forhold til henne. Ut fra tekstmeldinger blant annet. Er du i slekt med Ida sin mor?»
«Prøver du å være morsom? Nå ringer jeg til lensmannen.»
Mannen går innenfor og henter en mobiltelefon, slår et nummer.
KAMU SEDANG MEMBACA
Ulovlig kontakt (Norsk)
AksiIda, som er plassert i fosterhjem, ønsker av hele sitt hjerte å være sammen med den hun tekster med i hemmelighet. Da mobilen blir beslaglagt på skolen, og hun ikke får den tilbake av fostermoren, forsvinner hun uten et spor. Politiet bruker foto og...
