Jason Mccann, Too much to handle (FERDIG)

|12

Jason sto foran verandadøren min og viste et tegn på at jeg skulle åpne, jeg turte jo ikke å gjøre noe annet. Nøkkelen lå i første skuff i kommoden jeg hadde ved sengen min, jeg tok den opp og låste opp døra. Jeg åpnet ikke døra for jeg var fortsatt i sjokk. Han skjøv døra opp og gikk inn, Jason Mccann sto inne i rommet mitt og jeg hadde åpnet døra. Det er ikke noe man ser eller hører ofte.

"Hva gjør du her?" Stammet jeg fram.

Hans stirret litt på meg før han så rundt i rommet mitt og deretter på meg igjen. "Du kom ikke" sa han bare.

"Hva mener du?" Spurte jeg og satte meg på en stol jeg bare hadde på rommet.

"Du kom ikke til rektors kontor" sa han og gikk bort til der jeg hadde hyllen min med bilder fra hjemmet mitt hjemme.

"Skulle jeg" spurte jeg som om jeg aldri hadde hørt det.

"Ikke lek dum" sa han og snudde seg mot meg med et bilde jeg ikke så hva var av.

"Jeg ville blitt veldig glad hvis du ikke hadde rørt tingene mine" sa jeg og tok fra han bildet. Bildet var av meg og kjæresten min som jeg måtte slå opp med når jeg dro.

"Jeg kom ikke her for å gjøre deg glad" sa han kaldt. "Det tror jeg du vet" sa han uten å se på meg og fortsatte og gå rundt og "inspirere" rommet mitt.

"Hva kom du for, hvis du ikke spytter det ut snart kaster jeg deg ut" sa jeg bestemt og pekte mot verandadøren.

"Du gjorde det" det var første gang han satte blikket sitt i mitt. Det var noe rart med dem. De var liksom mykere?

"Hva da?" Sa jeg så ned.

"Please ikke lek du vet faen hva jeg mener" sa han og gikk mot meg.

Som reflex tok jeg bare flere skritt bakover så han ikke skulle komme seg til meg. Jeg endte opp med å kræsje i en vegg, såklart. Han sto bare noen centimeter unna meg meg nå med armene på hver sin side av hodet mitt. Dette var sånn typisk filmscene når gutten gjør det og kysser jenta. Men jeg er ganske sikker på at han ikke hadde tenkt til å gjøre det.

"Du saboterte skapet mitt og kastet toalettpapir over bilen min" freste han inn i ansiktet mitt.

Jeg la armene hans på brystet og prøvde å dytte han bort men han rørte seg ikke en millimeter.

"Hvorfor tror du det?" Hvisker jeg.

"Jeg så det på deg, innrøm det ellers vike fæle ting skje med deg" sa han og sto enda nærmere meg enn han hadde gjort i begynnelsen. Leppene våre var noen få centimeter fra hverandre.

"Ja" det var det eneste jeg fikk ut.

"Ja? Er det det eneste du greier å si?" Sa han og stirret inn i øynene mine.

"Jeg gjorde det" sa jeg uten å møte blikket hans.

"Men du gjorde det ikke alene ikke sant?" Spurte han. Eller det virket ikke som et spørsmål jeg tror han viste det fra før av. Men jeg var glad i Beti og sikker på at hun ville gjort det samme for meg.

"Nei, alt alene" sa jeg hardt.

"Ikke lyv" snerret han.

"Jeg lyver ikke" sa jeg mer bestemt og turte å møte blikket hans. Det var fortsatt ikke kaldt men de var ikke glade heller.

"Jo jeg vet du gjør"

"Nei"

"Jo"

"NEI!" Sa jeg mer bestemt enn jeg mente. Han så faktisk litt fornærmet ut.

"Du aner ingenting om meg, jeg dreper, jeg dreper sånne som deg, mitt liv skal du ikke kødde med, for da kødder jeg med ditt, jeg er faen meg ikke normal og det skal jeg bevise!" Sa han før han sli meg et jævlig hardt slag i kjeven. Jason sitt sinte ansikt var det siste jeg så før alt ble svart.

JASON MCCANN P.O.V
Jeg hadde nettopp slått til jenta, Lea. Hun la bevisstløs på bakken, hun var ikke stygg, rett å slett var hun nydelig, men Jason Mccann blir aldri forelsket. Jeg vet ikke hvorfor jeg hadde slått til henne, det var feil av meg. Men hun provoserte meg for mye. Hun gikk alt for langt og det gikk bare ikke. Jeg hadde fått en uggen følelse når jeg slo til henne, men jeg ignorerte det før jeg tok henne opp på ryggen og bar henne ut til bilen min.