|14

840 31 1
                                    

Jason hadde kysset meg på pannen og gått mens jeg bare sto der måløs. Når ble Jason Mccann myk? Han var ikke myk han var et monster som ikke eide følelser! Helgen var treig og det var jeg glad for, for jeg gruet meg til å møte Beti og de andre.

Jeg var på vei til skolen nå mens jeg tenkte på hvordan dagen kom til å bli. Hvordan vil folk reagere når jeg var med Jason og gjengen.

Beti, Oscar, Lucas, Nate, Jack og Justin sto allerede utenfor skoleporten når jeg fikk ett glimt av dem. Jason hadde sagt at jeg skulle ignorere dem men jeg kunne ikke akkurat slutte på skolen. Jeg gikk gjennom skoleporten så fort jeg kunne uten å bli sett, men skjebnen ville ikke det.

"LEA HEI" ropte Beti og begynte å gå mot meg.

Jeg svarte ikke men jeg gikk heller ikke. Litt innenfor porten sto Jason og gjengen og stirret på meg. Jason så ut som om han var svært interessert i hva som skjedde. Han ga men ett lurt smil og dro fingeren over halsen. Jeg viste fortsatt ikke hva jeg skulle gjøre. Beti var bare noen meter fra meg nå så jeg hadde tid til å snu og gå. Men jeg greide ikke. Bestevennene mine sto der og ville være med meg! Og jeg kunne ikke bare gå.

"Hei" sa Beti igjen og skulle til å gi meg en klem før jeg stoppet henne. Hun så rart på meg men jeg gikk. Okay dere tenker at den værste følelsen er å miste telefonen på bakken med bakdelen opp så man ikke viste om den var knust eller ikke men å bare gå fra en venn du har blitt glad i uten å få forklart deg. Det er den værste følelsen. Jeg minnet meg igjen om at jeg gjorde dette for Lucas fordi jeg var glad i han.

Da jeg kom bort til skoletrappa stoppet Jason meg.

"Bra gjort, fortsett sånn og jeg vil tilslutt la deg gå" sa han og klappet meg på ryggen.

"Mener du at du tilslutt vil la meg dra tilbake??" Spurte jeg forhåpningsfullt.

"Ja, jeg vet ikke hvor lenge, men en stund" sa han og vi gikk inn sammen.

I de tre første timene skulle vi ha Gym inne, for å si det sånn så er fotball noe jeg er veldig glad i. Men idag skulle vi ha styrke. Og ja jeg hatet styrke jeg er svak og lat så ja karakteren min gikk ikke mye opp av det!

"Idag skal vi ha styrke alle sammen. Vi deler dere opp i 7 grupper med 3 og 3 som skal løpe fram og tilbake og ta 10 push-ups så 8-6-4-2 ja og neste runde er sit-ups. Dette skal dere gjøre 3 ganger. Lista er på veggen" sa han og pekte mot ett papir som lå teipet fast på veggen. Alle begynte å samle seg rundt for å se og jeg gjorde det samme.

1. Ian, Sondre, Marte
2. Justin, Bettina, Carl
3. Jack, Lucas, Serena
4. Jade, Tina, Therese
5. Micheal, Jason, Tale
6. Jc, Jenny, Alexandra
7. Aiden, Nate, Lea

Såklart måtte jeg komme med Nate. Kjæresten min. Kanskje Aiden hjelp meg litt men å ikke snakke med han?

"Ok alle sammen still dere på rekke ved siden av hverandre. Dere skal løpe bort til mattene der borte og tilbake så skal den beste i rekken løpe " sa han og begynte å blåse i den lille fløyta si.

Dessverre startet Aiden først så jeg ble igjen med Nate foran meg. Han snudde seg mot meg og stirret på meg.

"Er alt bra?" Spurte han bekymret.

"Nei, eller jeg vet ikke, jeg har tenkt litt" mumlet jeg og så ned på de slitte stygge skoene mine.

"Hva er det baby?" Sa han og la armene mine rundt meg. Han var så søt og jeg elsker når han kalte meg baby. Hvorfor ville Jason at jeg skulle gi slipp på en så kjekk og fin gutt som han? Åja sant det Jason bryr seg ikke.

"Jeg tror ikke dette vil fungere" sa jeg rett ut og tårene truet med å komme fram. Men Auden hadde kommet tilbake så det var Nate sin tur til å løpe, så han begynte på sin runde.

"Trodde du ikke fikk lov til å snakke med dem?" Sa Aiden og peste så høyt at jeg hadde trodd han hadde hatt pusteproblemer.

"Jeg fikk lov til å ha en liten samtale med han for å enten slå opp eller siste hade" svarte jeg og så Nate ta Push-upsene sine. "Men jeg får ikke lov til å fortelle noe annet" sukket jeg.

Rett etter kom Nate tilbake og jeg måtte løpe så vi fikk ikke tid til å snakke. Jeg hater dette. Jeg var i så dårlig form og løp saktere enn en skilpadde og var like svak som et papir. Og det at jeg måtte ta Push-ups foran dem var enda verre! Dette var ren tortur. Jeg fortet meg så fort jeg kunne og løp tilbake for å få litt hvile etter push-upsene mine.

"Hva mener du??" Sa Nate og satte seg ved siden av meg på en langt, liten benk.

"Forholdet vårt" sa jeg og så ned. "Det kommer ikke til å gå"

"Jo såklart det gjør!" Sa han overrasket. "Hva er det du snakker om?"

"Jeg mener det Nate jeg er tydeligvis ikke klar for et forhold" løy jeg og så han dypt inn i øynene hans. Øynene hans så helt knust ut, som om noen hadde tatt en hammer og hamret på dem så de ble røde og ødelagte. "Jeg beklager så mye, det er bare det at jeg ikke er klar for ett alvorlig forhold"

Han sa ingenting og bare sto der helt stum. Etter Aiden hadde kommet tilbake hadde han brast ut av døren. Jeg kjente tårene presse på, hjertet mitt døde litt.

Etter Gymtimen hadde jeg prøvd å finne Nate. Jeg hadde jo egentlig ikke lov til å ha en ny samtale med han men jeg bare måtte få se ham. Jeg løp rundt hjørnet til doen og krasja rett i noen.

"Du må de hvor du går assa" lo Jason og blunket til meg.

"Ikke snakk til meg" freste jeg og satt meg opp.

"Why so grumpy?" Lo han igjen med ett skjevt smil.

"Jeg måtte slå opp med Nate bare på grunn av deg, hjertet mitt er knust" sa jeg og før jeg viste ord av det hadde jeg klappet til han. Rett på skinnet så hardt jeg kunne. Jeg måpte, det eneste jeg så var noen svarte veeldig sinte øyne stirre rasende på meg. Ops jeg er dø.

•-•

Litt kjedelig del? Men dere kan ikke forvente at alle kapitlene skal være spennende for da hadde det bare vært så kjedelig. Men ja ny del snart:)

Jason Mccann, Too much to handle (FERDIG)Where stories live. Discover now