|16

897 29 1
                                    

JASON MCCANN POV

"Hodet hennes har fått en sterk hjernerystelse, og hukommelsen vil tåkne" sa han og pustet litt før han fortsatte. "Den gode nyheten er at hun vil komme til å huske litt etterhvert, men det er ikke helt sikkert, at hun kan få dra hjem med en gang" sa han tilslutt og ser på meg.

"Trenger ikke hun å være her for medisiner og behandling?" spurte jeg. Hun hadde fått hukommelsestap? Vi hadde jo bare kjent henne i en uke så hun hadde sikkert glemt oss. Kanskje jeg kunne få henne til å huske meg som en god person? Nei Jason hun skal bare bli venn ikke noe kjærestegreier her!

"Nei, det vil bli skrevet ut medisiner til henne og noen nå passe på henne i 3-7 dager. Hun kan gå på skolen men må være forsiktig, ikke løpe eller tenke for mye. Noen må passe på henne hele tiden!" Sa han strengt og så mellom Meg og Oscar? Han het Oscar ikke sant?  "Jeg tror du vil passe godt til det" sa han til Oscar "og dere kan gå inn til henne tre og tre" sa han og gikk.

Hva søren? Jeg kunne passe på henne hvis jeg ville!

"Du husker hva jeg sa, det jeg sa til deg skal du faen meg ikke si videre" snerret jeg før jeg myknet øynene litt mer. Vi tre gikk inn på rommet hennes. Hun lå fredelig i en seng med øynene åpne.

LEA POV

Legen hadde sagt jeg hadde fått hukommelsestap og kom ikke til å kjenne de som satt utenfor. Tre gutter kom inn en etter en inn på rommet mitt, de alle var ganske kjekke de hadde øyne, hår og jawline, Jawline er elsk. Han ene så litt kjent ut, jeg hadde ett navn men jeg vet ikke om det var en er dem, en del av meg håpet det var en av dem enn en annen del ville at der skulle være en i familien min.

"Drew?" sa jeg men var sliten etter det.

De så rart på hverandre så jeg tok det som at du ikke var en av dem.

"Hvem er Drew?" Spurte en gitt 19-20 årene men lue og briller. Hvem bruker briller på ett sykehus?? Lame.

"Jeg vet ikke" svarte jeg. Han hadde blå øyne, de var drit fine.

"Hvem er dere?" Spurte jeg og så på alle tre.

To av dem ble litt tristere i blikket.

"Jeg er Oscar, og dette er Jason" sa en gutt med brunt hår og blågrønne øyne.

"Jeg kan si navnet mitt selv" freste gutten ved siden av, sikkert Jason.

"Hei, Michael her" sa en annen gutt fine grønne øyne. Han lame med briller som han hadde tatt av brillene og lua også.

"Føler du deg ok?" Spurte Jason fyren.

"Ehh ja? Kan jeg dra hjem?" Spurte jeg nysgjerrig jeg hadde bare vært våken i 10 minutter men var allerede lei av dette stedet.

"Ja du kan dra når du vil, har du fått med "reglene"?" Spurte Jason gutten igjen.

"Jada jada, jeg vil bare hjem" mumlet jeg og prøvde å reise meg, jeg satte meg opp og opp av sengen. Jeg følte meg svimmel med det tok ikke lang tid før jeg ble ok igjen. Dette er noe shit.

"Hva er dere til meg?" Spurte jeg dem.
Mens jeg prøvde å gå til utgangen uten å besvime. "Venner?"

"Ja" svarte alle sammen på likt unntatt Jason fyren.

OSCAR POV

"Nei" svarte Jason mens vi andre hadde sagt ja.

"Hva driver du med??" Hveste jeg stille så Lea ikke hørte noe.

"Jeg er liksom kjæresten din eller jeg var, men jeg vet ikke lenger" sa han. HVA! NEI IKKE FAEN.

"Ehh, Jason kan jeg snakke med deg litt?" Sa jeg og dro han med meg uten svar.

Jason Mccann, Too much to handle (FERDIG)Where stories live. Discover now