Jason Mccann, Too much to handle (FERDIG)

|17

Når jeg hadde kommet fram til skolen hadde alle stirret på meg men ingen  hadde snakket med meg ennå. Nederst i gangen sto det en gjeng som besto av 4 gutter? Og en jente. Han ene var han som hadde vært på sykehuset, Oscar? For å være ærlig så var hun kanskje en av de peneste jeg noen gang hadde sett, og ikke snakk om guttene for de var helt nydelige. Alle hadde spesielle øyne, håret lå perfekt og jeg hadde så lyst til å være i hennes sko. Når jeg gikk forbi dem så smilte jeg og fikk noen smil tilbake. Jeg hadde fått ukeplanen min igjen og blitt sagt hvor skapet mitt lå og det lå liksom i sentrum. Jeg åpnet skapet med koden jeg hadde fått og tok ut bøkene jeg skulle ha til første time.

"Hei sweety" hørte jeg en stemme ved siden av meg. Jason sto der lent der med det fine smilet sitt.

"Hei" sa jeg søtt tilbake, gamle meg ville sikkert kysset han på skinnet eller noe men jeg kjente han så vidt ikke.

"Vi har time sammen idag, vi har ett prosjekt sammen om noe i Hellas" sa han og tok hånda min. På vei til klasserommet stirret alle på meg. Ok? Hadde jeg stygge klær eller noe?

"Liker piercingene" sa han og smilte. Vi satte oss ned i klasserommet og tok fram historiebøker om Hellas. Jason hadde tatt med noen aviser der det sto litt om Hellas.

"Ok dere har nå 2 uker igjen på dere, bruk tiden godt" sa en mann i 40 årene. Helt grei egentlig.

"Så jeg har noen gamle aviser her" sa han og rakte meg noen avissider.

"Takk" mumlet jeg.

Etter 15 minutter hadde vi allerede skrevet 3 sider på 1300 ord.

Det var noe jeg virkelig må snakke med han om. "Jason" spurte jeg han og la ned blyanten min.

"Ja?" Spurte han og smilte litt.

"Hvordan tror du dette forholdet vil være?" Spurte jeg.

"Hva mener du?

"Jeg mener liksom, jeg kjenner deg ikke så godt lenger så jeg stoler ikke enda på deg? Liksom det kan er jeg gjorde det før men jeg husker ikke" svarte jeg.

"Neinei, dette kommer til å gå bra" sa han og tok hånda si i min. "Vi tar det sakte" sa han og smilte. Jeg ga han ett  smil tilbake og vi fortsatte videre.

Noen timer hadde gått, ingen hadde snakket til meg enda unntatt Jason og læreren. De spurte konstant om eg hadde det bra, og tilslutt hadde jeg bare lyst til å slå til dem.

Kantina var fullt av mennesker som lo og snakket og hadde det gøy, jeg kjøpte meg litt salat før jeg satte meg ned alene. Ikke særlig gøy men jeg hadde ikke venner jeg husket. Hadde jeg ikke venner i det hele tatt før?

En jente kom bort til meg med ett brett. Det var hun fine jenta med guttene. Nydelig tenkte jeg bare når jeg så det perfekte krøllete håret flagre. Jeg så rundt meg og ja jeg hadde rett, flere av guttene stirret.

"Hei" sa hun og satte seg ved siden av meg.

"Hei?" Sa jeg nervøst.

"Jeg er Bettina" sa hun og rakte meg hånda.

"Lea her" sa jeg og tok hånde hennes. Hun var bare helt nydelig, jeg kommer ikke over det.

"Så jeg har veldig lyst til å bli mer kjent med deg? Kanskje vi kan finne på noe etter skolen?" Spurte hun. Jeg var overrasket. Hun ville være med MEG?

"Ehh ja såklart" sa jeg og smilte.

"Og da blir det shopping" sa hun og smilte. Vi satt der i en litt klein stikket og bare spiste.

"Vel jeg må gå men vi ses" sa hun og reiste seg, jeg nikket og smilte og hun gikk. Bare helt nydelig.