|18

766 30 0
                                    

Timene hadde gått fortere enn de første  hadde gjort. Jeg sto nå og ventet utenfor skolegården ved porten på Bettina. Jeg hadde stått der i ca 5 minutter før hun kom løpene ut.

"Unnskyld, læreren måtte snakke med meg fordi jeg snakket litt i timen" lo hun og dro meg med seg.

"Haha det går bra" smilte jeg til henne.

"Så vi kan kjøre min bil?" Spurte vi og begynte å gå mot dem.

"Ja det kan vi" svarte jeg.

Bilen var noe av det fineste jeg hadde sett. En hvit Range Rover, jeg bare elsket det modellen.

"Fin ikke sant?" Sa hun og strøk lakken.

"Ja kjempe" sa jeg og så på den med store øyne.

Jeg satte meg inn og satte meg godt til rette. Vi skulle kjøre til sentrum noe som ikke tok lang tid. Men denne ganger var det ikke kleint i det hele tatt, vi snakket om masse rart, om barndomsminner og ferier, jeg fortalte henne også litt om foreldrene mine og hvordan de bare sendte oss av gårde uten forklaring.

"Vel vi kan kalle oss venner må, så jeg er her for deg" sa hun og smilte til meg men konsentrerte seg mest om veien.

"Takk" svarte jeg og smilte.

"LEA HVA ER DET DU SIER" utbrøt hun og kastet hendene i været. "Du er drit pen i den, du bare lå kjøpe den"

Jeg hadde på meg en helt hvit kjole som rakte meg til akkurat under rompa. Men den var fin det skal den ha, men den var liksom litt for kort.

"Er den ikke litt kort?" Spurte jeg og studerte den litt.

"Neinei, du tenner bare guttene" sa hun og blunket.

Jeg lo litt og studerte den ekstra nøye. Den var veldig tettsittende, men ja jeg må være enig, den var nydelig.

"Men jeg vet ikke om jeg har råd?" Sa jeg og stirret på prislappen. 2399,- det var mye det.

"Kom igjen noe av det kan være en gave fra meg" hvinte hun og smilte stort.

"Ok da" sukket jeg og smilte. Denne kom til å komme i bruk engang.

"Men skal vi gå innom Starbucks eller noe? Jeg er veldig tørst, vi har tross alt gått i 3 timer" spurte hun og så ned på de høye Helene. Ikke det beste valget.

"Ja jeg er ganske tørst jeg og" mumlet jeg og løftet opp posene mine igjen.

Vi hadde funnet et lite bort i ett hjørne.

"Så ikke for å trenge meg på men kan jeg spørre noen spørsmål?" Spurte hun sjenert.

"Jaja såklart" smilte jeg.

"Husker du noe fra før "ulykken"?" Spurte hun og tok en slurk av karamell frappen hennes.

"Jeg husker noen navn og noen personer og en hendelse med foreldre e mine, men ikke mer" svarte jeg så ærlig som mulig. For dette kunne bli min fremtidige bestevenninne.

"Hvem husker du best?"

"Joe såklart, det er bare Joe og foreldrene mine jeg kjente igjen. Andre familiemedlemmer husker jeg ikke" svarte jeg og smilte svakt.

"Noen navn?"

"Det var ett navn som bare poppet inn i hodet mitt når jeg hadde våknet" svarte jeg. Jeg følte meg litt ukomfortabel med alle spørsmålene,

"Hvilken?"

"Drew" svarte jeg.

"Hvem er Drew??" Spurte hun veldig nysgjerrig.

"Jeg aner virkelig ikke" sa jeg og lo litt.

"Åja haha, men uansett jeg ser du er litt ukomfortabel med spørsmålene så vi kan snakke om andre ting" smilte hunC hun kjente meg godt allerede jo.

Vi hadde begynt å snakke mye om dyr, jeg vet ikke hvordan men det bare skjedde.

"Du Bettina det begynner å bli sent så jeg må komme meg hjemover" sa jeg og klemte henne.

"Ok da ses vi imorgen" sa hun og klemte tilbake.

Jason Mccann, Too much to handle (FERDIG)Donde viven las historias. Descúbrelo ahora