Jason Mccann, Too much to handle (FERDIG)

|21

Jeg kunne ikke tro hva jeg hadde sett. Han med Aurora og hun med han. Viste han ikke at alt han gjør sårer meg, hver gang han stirrer på en annen jente. Hver gang han snakker med andre jenter. Hver gang han ignorer meg. Det såret.

Fortiden min hørtes kanskje bra ut først men nei det gamle livet mitt var ett helvete, barndommen min var ett helvete. Alt var ingenting. Jeg hadde bare noen få venner som ikke brydde seg mye om meg, jeg hadde en utro kjæreste. Jeg hadde kranglete foreldre og bare en person som var glad i meg. Joe. Joe var der for meg gjennom all den tid med svarthet for meg.

Alt var ingenting.

Jeg hadde faktisk blitt hjemme hele resten av uka, både for å holde meg unna Jason og alle men for å tenke. Jeg klarte ikke å være den jeg var lenger, en person alle løy til og hemmelig ikke likte. Jeg ville være en vanlig person med venner som brydde seg og en fantastisk kjæreste. Jeg husket nå alt. Hvor dårlig venn jeg hadde vært mot Beti og alle.

Jeg måtte forandre meg. Jeg kledde på meg en joggebukse og en topp. Jeg løp ut og tok tak i en jakke. Klokken var 21:34 men jeg viste om en person som var oppe på denne tiden. Jeg begynte å løpe for regnet plasket hardt og fort ned på meg.

Jeg løp inn i butikken og lukket døra fort.

"Lea vennen hva gjør du her?" Ropte Sophia høyt og hjalp meg å ta av den gjennombløte jakka.

"Jeg trenger hjelp" svarte jeg og pustet ut. "Jeg vil bli helt ny" jeg peste. "Jeg vil ikke være den jeg er nå lenger" jeg kjente noen tårer renne ned.

"Slapp av Lea vi skal få deg som godt som ny" svarte hun og kysset meg på pannen.

Hun satte meg ned i en stol og begynte med håret. Og med det sovet jeg.
Når jeg våknet var jeg helt annerledes jeg skvatt fordi jeg trodde jeg hadde våknet opp i feil kropp. Håret var like langt men først farget blond og så en helt annen brunfarge Jeg aldri hadde tenkt å hatt. Øyenbrynene hadde fått en sort farge og jeg Hade fått blåekontakt linser som lyste. jeg hadde fått alt og det var helt nydelig. Jeg smilte opp mot Sophia.

"Tusen takk" sa jeg utført jeg og klemte henne.

"Jaja klær nå sa hun og smilte. Hennes favoritt del, klærne

"Siden du har litt sånn tøff stil så passer du ikke det i det hele tatt, du er liksom mer søtere" hun fant fram en liten kort søt kjole. Ikke sånn trang fest kjole som jeg kjøpte med Beti, men en søt Ariana kjole liksom som gikk utover  i skjørtet når snurret rund og gikk til i midten på lårene. Hun tok også fram en hvit bukse med en gucci genser over. Den var hvit og sto gucci med blåe bokstaver.

"Perfekt" sa hun og smilte. "Men du er ikke bare søt liksom" hun hentet noen Nike Air Max hvite. De var nydelige. Og en svart Michael Kors veske.

"Tusen takk Sophia det betyr så mye for meg og jeg elsker deg" og jeg klemte henne så hardt som mulig.

"Siste finish nå" smilte hun. Hun gikk bort til datamaskinen og logget inn på skolenettsiden vår. "Ok du nå full ut skjemaet her og du er klar" ja jeg skulle bytte helt personlighet ikke noe klippe hår greier, helt forvandling ingen skulle kjenne meg igjen. Ikke min egen bror engang.

Jeg fylte ut skoleskjemaet. Dette var en slags skole som manglet noen få elever ikke mange. Vi hadde plass til 1400 elever men hadde bare 1250 elever så hvem som helst kunne bare skrive inn ett skjema og komme på prøve dag. Men jeg skulle ikke komme som Lea Thayer som Jason kunne lyve til.

"Du kan låne en leilighet jeg har nede ved byen, veldig fin, den er ikke verdens beste men den er stor nok til en person" sa Sophia og smile. "Her er klærne" hun rakte meg klærne og jeg smilte.

"Virkelig, du har gjort meg lykkelig igjen" jeg klemte henne en siste gang.

Jeg skulle nå "snike" meg inn i mitt eget hus for å hente Mac og litt forskjellige ting. Og noen klær. Jeg trengte bare å gå litt før jeg var fremme. Heldigvis regnet det ikke mer så jeg lagde ikke våte spor i huset. Huset var stille og ingen lys på klokken var jo nå 02:45 så han sov nok.
Jeg gikk rundt i hagen før jeg fant vinduet mitt. Det var faen meg i 4 etasje, vent det er sant jeg banner ikke. Jeg fant en veldig lang stige og begynte å klatre opp. Jeg hadde aldri vært glad i høyder men denne gangen så svetta jeg av redsel. Jeg hadde nådd toppen av stigen og var nå en meter under vinduet mitt. Enten måtte jeg gå gjennom ytterdøren og bli tatt eller hoppe og risikere livet. Men jeg måtte ta sjansen, jeg sto godt på stigen og gjorde meg klar til å hoppe. En.. To.. Tre.. Jeg hoppet og tok armene høyt opp for å få tak i kanten. Og ja jeg nådde akkurat kanten med fingertuppene. Jeg fikk halt meg opp og satt meg pesende på gulvet. Mitt nye liv som Eleanor Tathcer.

•-•

ny del snart igjen, ingen kommentarer? Liksom snart gidder jeg ikke mer når jeg ikke få noe støtte.