|28

667 25 0
                                    

Ok kanskje lurt å si hvem Drew er? Han var bestevennen til Joe hjemme i Norge, Joe hadde mange venner hjemme og folk synes det var rart fordi
jeg ikke hadde det. Dumme folk som bare bryr seg om seg selv spør du meg.

Jeg kjente igjen nummeret hans med en gang jeg så det, det lå liksom lagret i hodet mitt. Hjemme i Norge ringte jeg han omtrent hver dag og han svarte  hver gang. Han var faktisk en jeg kan kalle venn men han var ikke sammen med meg liksom på skolen å sånn.  Det eneste vi gjorde var å snakke på telefon. Det begynte med at han en dag ringte meg for å spørre om alt var bra siden jeg en gang grått på skolen. Ingen brydde seg såklart. Så hadde han sagt at jeg bare kunne ringe når jeg ville for å snakke og det hadde jeg gjort. Han var virkelig en god lytter og det er det jeg trenger nå.

DREW POV

Telefonen min ringte høyt nedenfra men jeg gadd ikke å gå ned nå, jeg hadde så mye lekser.

"DREW DET ER LEA" ropte mamma høyt nedenfra, Lea? Hvorfor ringte hun nå, hun hadde sikkert problemer. Jeg løp med trappa så fort jeg kunne og tok telefonen ut fra hendene til mamma.

"Hei Lea" sa jeg med livlig stemme.

"Hei" sa hun tilbake ikke like glad, Gud jeg hadde savnet den stemmen.

"Hva har skjedd" spurte jeg.

"Vel" så begynte hun å fortelle alt som hadde skjedd på nye skolen hennes, om en gutt som het Jason, en jente som Beti og en gutt som het Jc. Hun fortalte om at hun hadde fått hukommelsestap på grunn av Jason. Og om en fest de nettopp hadde hatt, og selvfølgelig om forandringen. Det var da tanken slo meg.

"Vet du hva Lea, jeg drar til England og møter deg!" Sa jeg entusiastisk.

"Vil du det?" Man kunne høre det glade i stemmen hennes.

"Alt for deg" svarte jeg. "Men jeg kan ikke dra før om 3 uker for moren og faren min drar da så da legger de ikke merke til meg" hvisket jeg så mamma ikke hørte meg.

"Det går bra" og jeg kunne kjenne smilet på andre side.

Jason Mccann, Too much to handle (FERDIG)Where stories live. Discover now