BLUBLOWSKA

Kapittel 22: Livet tar en brå vending

"Ehh.. Jeg tror jeg vil drepe deg," sa Apegrisen uskyldig.

Jeg visste det. Jeg visste at den lille rosina ville ha meg død.

Jeg hevet armene over hodet. 

"Skyt meg og bli ferdig med det," sa jeg i en sukkende tone.

 "Livet mitt er uansett et helvete, så det gjør ingen ting. Hvis jeg kommer til helvete har jeg jo vært der før kan man si." Jeg lo en tørr latter.

Korka slo armene om meg og moste meg. 

"Nei," sa han gråtkvalt. "Du skal ikke dø. Vi skulle gifte oss. Har du fortsatt ringen?"

Jeg holdt nesten på å vise ham styggefingeren, men viste ham selleristanga rundt ringefingeren.

"Jeg skal aldri ta den av," sa jeg. 

Korka var rød i trynet. 

"Hvis hun dør, skal jeg dø også," ropte han til Apegrisen, Kåre Einar og Gjøril.

"Og jeg," sa Dottie. 

"Og jeg," sa Jaqueta. 

Apegrisen så nesten panisk ut der han sto. 

"Kåre Einar," sa han. "Vi kan ikke drepe alle sammen, kan vi?" Stemmen hans var fylt med angst. 
"Selvfølgelig kan vi det," sa Kåre Einar. 

"Men jeg vil ikke det!" Apegrisen satte ned hoven. "Jeg befrir dere," sa han. 

Jeg så overrasket ned på ham. 

"Seriøst?" sa jeg. 

"NEEEEIII!" skrek en kvinnestemme. Gjøril hadde marsjert bort til meg og slått hendene rundt halsen min.  Hun klemte til og jeg kjente at magen vrengte seg. "DU SKAL DØ, DIN JÆVLA GULLFISK"

Stormfinns bakpart meiet henne ned i asfalten. Først da innså jeg at han hadde sparket henne i trynet. 

"Takk," sa jeg til kentauren. 

"E de noe æ ikkje liker, så ære når kvinnfølk sloss." 

Jeg lo.

Kåre Einar knelte ved siden av Gjøril. 

"Går det bra med deg?" sa han fortvilet. Det kom en halvkvalt, gurglende lyd fra henne. Jeg ble lettet over at Stormfinn ikke hadde drept henne. 

"Vi drar hjem," sa han og løftet Gjøril opp. Apegrisen pilte etter. 

"Hade bra," sa han muntert. "Hyggelig å møte dere." 

De forsvant bort fra øyesynet mitt.

Jeg tok meg til halsen. 

"Har du vondt?" spurte Korka og tok tak i armene mine.

"Litt," sa jeg og skar en grimase. "Du, Korka? Kanskje vi skulle gifte oss her og nå? Jeg ..." Jeg stoppet opp og hev etter pusten. 

"Blublowska, nei," sa Korka og fiklet febrilsk med armene mine. 

"Hun kvelte meg ganske hardt, den hora," sa jeg til Dottie. Jeg hadde et utmattet smil om munnen.

"Den hora skal brenne i helvete," sa Dottie og viste fingeren til himmelen. "Makan til kvinne. Jeg håper at hun dør av klamydia mens vaginaen revner i tusen små biter. Det herpestrollet, altså. Du må ikke dø, Blublowska. Du klarer dette." 

De satt samlet rundt meg på asfalten. 

Jaqueta hadde plukket noen blomster og laget en krans. Hun la den på hodet mitt. 

Korka holdt meg fortsatt i hånden. 

Lauritz kremtet. 

"Tar du, Korka Vatnikainen, Blublowska Kowalski som din ekte fisk?"

"Fisk? Hva faen?" knurret Dottie. "Hun er et menneske.. I hvert fall i denne sammenhengen." 

"Unnskyld," pep bjørnen. "Tar du, Korka Vatnikainen, Blublowska Kowalski som din ektefelle?" 

"Ja," sa Korka med dirrende stemme. 

Jeg pustet fortere. Hjertet hamret som besatt i brystet på meg. 

"Tar du, Blublowska Kowalski, Korka Vatnikainen som din ektemann?"

Jeg åpnet munnen, men det kom knapt en lyd ut. Bare et par blubb-blubb. Panikken brant i øynene på meg. Luften fra lungene mine var i ferd med å ta slutt. 

Korka fortet seg å kysse meg på munnen, men det var for sent. 

Blikket mitt ble glassaktig. Jeg så ikke klart. Jeg hørte ikke en dritt. Jeg var ikke lenger en del av denne verden. Fader, var dette døden? tenkte jeg. Ligge i ubevisstheten uten å vite en jævla dritt om hva som foregår. Hvor var Jesus? Hvor var de hellige portene? 

Så innså jeg at jeg hadde lukkede øyne, så jeg lukket dem opp.

Nei, fortsatt svart. Jeg var helt død. En død gullfisk som lå opp-ned i den jævla uendeligheten. 


Dette var slutten på Blublowska-eventyret :(
Jeg må takke alle dere fantastiske leserne mine for kommentarer og votes <3 Dere er best! 

Jeg kommer til å poste en ny bok (allerede ferdig) om kort tid! :D Stikkord er: Pretty Little Liars-ish, mord, fjortiser, drama, konspirasjoner :P Mye å se fram til med andre ord ;)