Love at first sight

Du går nedover gaten med en starbucks i hånden. Du trodde alt skulle bli så mye bedre etter at du flyttet til London.. Du flyttet fordi foreldrene dine kranglet, nesten alle vennene dine hadde reist på college og du hadde bare lyst til å starte helt på nytt! Det hadde ikke blitt noe bedre etter at du flyttet, du hadde ikke fått så mange venner ennå så du hadde tenkt litt på å flytte tilbake til Norge! Du gikk i dine egne tanker da du plutselig krasjet i noen og falt i bakken. "Unnskyld, går det bra" sa en gutt med brunt hår og grønne øyner. "Ja, det går helt fint! Det var min feil" Sa du ganske så flau mens du så ned i bakken. Gutten bare smilte til deg før han gikk videre! Du snudde deg for å se på han. Han var skikkelig pen! Han snudde seg og kom nærmere igjen "Kan jeg få nummeret ditt? Jeg heter Louis foresten!" Du kjente han plutselig igjen! Det var jo Louis fra One Direction, det var yndlingsbandet til søsteren din. Hun hadde digget det bandet siden x-faktor og drømt om å møte dem! Når du tenkte deg om hadde nettopp Louis Tomlinson bedt om nummeret ditt! "ja, selvfølgelig kan du det!" Du gidde han nummeret, før han gikk spurte han "er du ledig klokken syv i kveld?" du nikket kjapt. "ok, jeg kommer å henter deg. Ses senere *DN* "

Du klarte ikke bevege deg, du skulle ut på date med selveste Louis Tomlinson. Du hadde egentlig ikke vert så stor fan av de, men du hadde jo likt sangene deres! Du nesten løpte hjem til leiligheten for å skifte, du sendte en melding til Louis for å spørre om du skulle ha på deg noe spesielt. På meldingen du fikk tilbake stod det: "du trenger ikke pynte deg så veldig! Ta på deg noe du synes er komfortabelt" Du likte å pynte deg så du tok på deg et skjørt og en svart topp

Du ordnet håret og fikset på sminken. Du ble akkurat ferdig før det ringte på døren. Louis såg veldig kjekk ut. "Hvor skal vi" du hadde lurt på dette helt siden han ba deg med på date. "Vil du virkelig vite det, eller ta det som en overraskelse?" Louis så på deg med de pene blå-grønne øynene sine. "Ehm, jeg tar en overraskelse!" Sa du og smilte til han, han smilte tilbake med det fine hvite smilet sitt. Louis kjørte nedover en smal veg. Dere stoppet i enden av vegen. Du kunne se en sjø litt foran dere. Der gikk et lite stykke før dere kom fram "Skal vi virkelig være her?!" Dere hadde kommet til den mest romantiske plassen du noen sinne hadde sett. En brygge med tepper og puter. Mange stearinlys og maten så helt nydelig ut! "Ja, det er her vi skal være! Liker du det?" "Selvfølgelig liker jeg det, det er perfekt!" Ansiktet hans lyste opp da du sa det. Du gidde han en klem, noe som fikk han til å lyse opp enda mer! Mens dere spiste snakket dere om alt og ingenting. Du var glad for at Louis var en person som var lett å snakke med, i tillegg var han skikkelig morsom! Det ble et lite stille øyeblikk der dere bare så på hverandre. Ikke noe klein stillhet, men bare stillhet.

Louis brøt stillheten. "Jeg er utrolig glad for at du krasjet i meg! Ellers ville jeg ikke ha møtt deg. Jeg vet at det jeg nettopp har møtt deg, men det er noe med deg. Jeg liker deg *DN*, veldig mye!" Du visste ikke om du skulle le eller gråte. Han hadde sagt det på en morsom, men kjempesøt måte. "Jeg liker deg også Louis! Jeg er utrolig heldig som får oppleve dette sammen med deg" Louis tok hånden din, bøyde seg ned og kysset deg mykt på leppene. Det var da du skjønte at livet i London faktisk kom til å bli bedre!