Happy

1) Happy-Pharell Williams

"Åh, herregud jeg elsker han" mumlet jeg til meg selv, trodde jeg ihvertfall. "Hvem da?" Jeg skvatt til som gjorde at jeg slo hodet opp i skapet. Hodet mitt svei så jeg gned meg forsiktig hvor en eller annen hadde prøvd å lage et kutt ved å skremme meg. Jeg snudde meg forsiktig rundt. "Faen, Maya" begynte jeg serriøst. "Jeg har savnet deg sinnsykt!" avsluttet jeg. Til svar heiv hun seg i armene mine og klemte, rettelse moste meg. "Så, hvem elsker du?" sa hun flørtende med en gang hun slapp meg. "Nei, du vet, kjæresten min kanskje" tonen jeg snakket i var uinteressant og sarkastisk, som vanlig når vi snakker sammen. Haha neida. "O.M.G!" skrek hun og hoppet opp og ned. "Hvem?! Hvem!? Hvem?!" har ikke sett henne så gira siden vi skulle møte Shawn Mendes. En av de beste dagene i livet mitt. Jeg har Faen meg fortsatt kontakt med han!!! Vi chatter hver dag, Maya og han snakker enda mer. Forundrer meg ikke om hun kommer på skolen imorgen og forteller at de er et par. De er sååå søte sammen, akkurat som meg og...

"Hallo? Riley. Noen hjemme?" hånda til Maya viftet forran fjeset mitt. "Eh, hæ?" jeg dagdrømmer for mye. "Hvem er det?" sa hun spent. Du kunne se det på hele henne, hvordan hun stod, blikket, smilet, ja alt. Jeg beit meg forsiktig i leppa. "Jonathan" mumlet jeg lavt, men hun hørte det likevel. "O.M.G dere blir et så søt par! Eller er!" ropte hun. Alle i gangen stoppet opp med det de dreiv med og så på oss, som var nok til at jeg ble små rød i fjeset. Det er uvant at det er derfor de ser på oss. Jeg er vel litt kjent for å si hva jeg mener men eh, ja det er ikke poenget her. Jeg låste skapet etter jeg endelig hadde fått stappet inn alle bøkene når hun plutselig begynte å måpe. "Ehem, går det bra med deg eller?" jeg så usikkert på henne. Hun rettet seg opp, lukket igjen munnen, smilte lurt og så på noe bak meg. Rettelse noen.

I det jeg skulle til å snu meg for å se hva det var kom noen å klemte meg bakfra. Jeg skjønte med en gang hvem det var så før jeg så på personen snudde jeg meg og gjengjeldte klemmen. Åh, han lukter helt herlig! Hver gang han rører meg får jeg en varm følelse, jeg blir mo i knærne og alt annet blir uviktig. Stemmen hans er som musikk i mine ører. Øynene hans er så dype og nydelige. Han forstår alltid hvordan jeg har det, selv når jeg ikke er sikker selv. Håret hans er alltid perfekt, uansett hvor rufsete det er. Og alt tilsammen...jeg kunne ikke ønsket meg noe annet.

"Offisielt?" jeg kunne kjenne den varme pusten hans mot nakken min. "Offisielt" visket jeg tilbake før jeg slapp han forsiktig. "O.M.G! Dere er bare sååååååååå søte!" enda en gang stoppet alle opp og så på oss. Dette var muligheten. Vi så på hverandre og det var som om han leste tankene mine for han lente seg sakte ned mot meg. Hans perfekte, varme, fyldige lepper traff mine. Hele kroppen min ble varm og fylt med sommerfugler, det føltes ut som om jeg bare kunne kollapset her og nå. Heldigvis holdt han et godt, fast tak bak ryggen min. Mens vi stod der ringte skoleklokka. Yay, norsk elsker det...NOT! Ikke noe galt med det, liker bare ikke skolen sånn generelt. Jonathan sitter på plassen forran så vi pleier å snakke i timen, det har vi alltid gjort. Når Silje(Norsk, Spansk og samfunnsfags læreren)hadde fått låst opp klasserommet gikk vi å satte oss på plassene våre.
..............................
Nå hadde det vært perfekt om Jonathan satt ved siden av meg. Jeg er stup trøtt! Herregud, er det mulig? Jeg er redd jeg kommer til å sovne og smelle hodet ned i bordet. Tror ikke akkurat at Kent(Matte, Naturfag og forskning i praksis læreren)ville blitt så fornøyd da. Mandag siste time med naturfag er ikke akkurat perfekt match med 3 timers søvn. Glem det, aldri perfekte match! Jeg prøvde å fokusere på pusten min, som om det skulle hjelpe med å holde meg våken. Overaskende hjalp det faktisk litt, legg merke til litt. Øynene mine var festet på ryggen til Jonathan når de faktisk var åpne. Hva vi snakker om aner jeg ikke, men jeg er overasket hvis jeg greier å være våken i mer enn et par minutter av gangen.

Kan ikke den klokka gå litt fortere?
Øyelokkene mine ble tungere og tungere for hvert sekund som gikk. Plutselig snudde alle seg mot meg. "Hæ?" spurte jeg når jeg merket at selv læreren så på meg. "Vet du svaret?"
"På hva da?" sa jeg spørrende. Han pekte på tavla hvor det stod et eller annet jeg ikke greide å lese. Før jeg rakk å si at jeg ikke viste hva vi i det hele tatt hadde snakket om avbrøt Jonathan meg med å si svaret. "Riktig, men det var ikke deg jeg spurte" han bare trakk på skuldrene som svar, før han snudde seg mot meg. Hånden hans strøk forsiktig over min mens han smilte et skjevt, perfekt smil. "Takk" visket jeg rett før skoleklokka ringte. Endelig ferdig! Vi reiste oss opp og gikk hånd i hånd ut til skapene. Ingen lekser er så deilig. Vi la inn bøkene vi hadde brukt, eller ikke akkurat brukt men ja du skjønner poenget, før vi gikk ut til bussholdeplassen. "Litt trøtt eller?" lo han når jeg snubla i antageligvis ingenting. "Hvorfor tror du det?" svarte jeg i et gjesp, ironisk nok. Han rakte frem hånda og hjalp meg opp før vi gikk inn i bussen og satte oss på den vanlige plassen. Armen hans landet lett over skulderen min og hodet mitt ned på skulderen hans. "Vil du finne på noe imorgen?" spurte han plutselig. "Ja" svarte jeg med et trøtt smil. "Men jeg skal på trening halv sju, du kan godt være med. Husk treningstøy" Rett etter jeg hadde sakt det gled øynene mine sakte men sikkert igjen.
..............................
Jeg lukket øynene forsiktig opp og så opp på Jonathan som bar meg. "Hva er det du driver med?" mumlet jeg med en liten latter. "Venter på å gå av bussen"
"Jeg kan gå selv da"
"Du sovnet på skulderen min, så jeg tenkte du trang litt hjelp. Også hadde jeg ikke lyst til å vekke deg, du er så søt når du sover. Og alltid" sa han og smilte mykt. Holy shit. Jeg lente hodet mitt på brystet hans mens jeg så drømmende opp på han. "Blir det ikke tungt?" han ristet lett på hodet mens han fortsatte å gå. Jeg skulle til å spørre om hvor vi var men jeg kjente meg igjen. Vi var på vei hjem til han. "Uansett er jeg helt sikker på at før vi har kommet inn døren sover du" han lo en rungende men lav latter. "Skal vi vedde på det?" han lo igjen. "Hvis du vil tape så" Selvom jeg fortsatt er trøtt, så kan jeg vel greie å holde meg våken. Han så ned på meg ganske ofte og jeg så opp på han, ja hele tiden. Øyelokkene mine var fortsatt kjempe tunge og alt jeg så var ganske tåkete, men jeg er fast bestemt på å holde meg våken.
..............................
En varm hånd strøk forsiktig over kinnet mitt. Hele kroppen min ble varm og fylt med glede. Jeg åpnet øynene smått og så opp på de nydeligste øynene som fins. "Hva får jeg for at jeg vant?" visket han når han så at jeg var våken. "Hva vil du ha?" han så på meg med et flørtende blikk. "Deg" øynene hans glitret og smilte var stort. "Det er foresten middag nå hvis du orker" sa han og reiste seg opp. Det tok et par sekunder før jeg reagerte og reiste meg opp. Vi gikk sammen ned og stoppet opp i døra til kjøkkenet. Inne på kjøkkenet var...