Læreren kom gående inn. Han lignet en liten, gammel professor.
,,God morgen, elever. I dag skal vi først si Velkommen til ei ny jente i klassen som heter Jannicke Johnson. Kan du stå opp sånn at alle kan se deg?" Sa professoren. Ånei. Jeg hatet å stille meg foran folk, jeg ville helst bare være usynlig. Men jeg stilte meg ved siden av pulten, så gikk jeg og satte meg.
Endelig! Timene som føltes som år var ferdig og jeg skulle hjem. Jeg pakket bøkene i veska og lukket den.
Så gikk jeg ut den ganske så tomme, gråe skolegangen. Når jeg kom ut følte jeg meg litt fri. Jeg lukket øyene og snurret rundt mens jeg pustet inn lufta. Når jeg åpnet øyene så jeg Neal mens han lente seg inntil et tre. Han så på meg igjen, før han snudde og gikk mot togstasjonen. Jeg skulle også dit. Det gikk ikke noen senere busser dit jeg bodde, så jeg måtte ta tog hjem.
Jeg gikk ned til togstasjonen og inn I toget. Jeg satt meg på samme benk som Neal, bare med tre seter i mellom. Jeg satte på meg headsetet og tok opp boka jeg leste. Jeg kunne se i sidesynet når han smugtittet bort på meg. Togturen gikk fort. Jeg gikk av med et lite smil. Han var jo litt kjekk?
